| dc.description.abstract | I samfunnet er det et økende behov for kreativ kompetanse, for å imøtekomme fremtidige samfunnsendringer og -problemer (NOU 2014: 7, 2014). Utviklingen av elevers kreative evner har derfor blitt en tydeligere målsetning i alle skolefag. Undervisningen i matematikk har tradisjonelt vært preget av innlæring av kunnskap og ferdigheter, som skal anvendes i møte med bestemte oppgavetyper (Skott et al., 2018). Selv om kreative prosesser har spilt en sentral rolle for matematikkens utvikling, eksister det samtidig oppfatninger om at matematikk og kreativitet er inkompatible. Formålet med denne masteroppgaven er å kartlegge matematikklæreres perspektiver og erfaringer med kreativitet i faget. Matematikklærernes forestillinger har betydning for de inntrykkene av matematikkfaget som skapes ovenfor elevene. Oppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke forestillinger har matematikklærere på 5-10 trinn om kreativitet i matematikkfaget? Masteroppgaven tar utgangspunkt i ulike teoretiske perspektiver om hvordan kreativitet kan forstås innenfor matematikk, samt hvordan kreativitet kan bli en del av matematikkundervisningen i skolen. Formålet med studiet er å avdekke ulike forestillinger blant matematikklærere og det er derfor valgt en fenomenografisk metodisktilnærming (Marton, 1986). Hensikten er å kartlegge de kollektive erfaringene og oppfattelsene av fenomenet, kreativitet i matematikk. Datamaterialet er innsamlet med bruk av kvalitative dybdeintervjuer, med et utvalg på 5 matematikklærere fra 3 forskjellige skoler. Datamaterialet har blitt analysert med bruk av det kvalitative analyseprogrammet HyperResearch. Studiets resultater er 5 beskrivelseskategorier, som beskriver likheter og forskjeller mellom informantenes forestillinger. Studiets funn indikerer positive oppfatninger blant matematikklærere til en økende vektlegging av kreativitet, samtidig som det eksisterer et noe snevert perspektiv på kreativitet innenfor matematikkfaget. Kreativitet blir oppfattet som sentralt i geometri og anvendt matematikk, noe som kan indikere en forståelse av at kreativitet uttrykkes hovedsakelig gjennom f.eks. tegning og praktisk problemløsning. Derimot blir matematisk argumentasjon og bevisføring i mindre grad eksplisitt beskrevet som kreative prosesser blant lærerne. Masteroppgaven drøfter også konsekvenser av kunnskapsformidling i matematikkfaget, da det kan motarbeide elevenes insentiv for å utforske og oppdage matematiske sammenhenger. Funnene fra denne studien kan tyde på et behov for en mer eksplisitt diskusjon blant matematikklærere, om hvordan kreativitet kan forstås og inkorporeres i matematikkfaget, for å tilrettelegge for utviklingen av elevenes kreative kompetanse.
There is an increased need for creativity in our society, in order to adapt to changes and solve future problems (NOU 2014: 7, 2014). Developing the creative abilities among students has become a clearer objective throughout the overall school curriculum. Teaching Mathematics has traditionally been dominated by the practice of passing on knowledge and skills enabling the students to solve specific mathematical tasks. Even though creative thinking has played a key role in the development of Mathematics as a subject, there exists a notion that creativity and Mathematics do not supplement each other. The purpose of this master’s thesis is to study math teachers’ perspectives and experiences with creativity in relation to Mathematics. This is relevant to understand how their notion of Mathematics and creativity influences the left impression on their students. The thesis is based on the following problem statement: What notions do math teachers have of creativity in Mathematics? The thesis will study different theoretical perspectives on creativity and mathematical creativity. It will also study how creativity potentially could be incorporated as part of the mathematical curriculum. The purpose of the thesis will be to uncover the different notions related to this amongst math teachers. A Phenomenographic approach will be applied (Marton, 1986). This will be used to structure an understanding of the general experience of the concept of creativity related to mathematics. The data used has been collected by following a qualitative in-deepth interview approach. A selection of 5 math teachers from 3 different schools have been interviewed. The data has been analysed using a analytics program named HyperResearch. The results of the study are 5 categories of description, illustrating the similarities and differences between interview subjects. The findings presented, indicate that there is a positive attitude amongst math teachers related to an increased focus on creativity as part of teaching and practicing mathematics. The findings also indicate that there is a narrow understanding of the relevance of creativity to mathematics. Creativity is perceived as most prevalent within Geometry and Applied Mathematics. Which may be an indication of creativity being perceived as mostly relevant within the arts and when solving practical problems. On the other hand, mathematical explanation and generalization is not described as a form of creativity by the teachers to the same degree. This thesis also discusses the possible impact of overemphasizing formal mathematical knowledge, as it may negatively affect the student’s incentive to explore and discover mathematics by themselves. The findings indicate a need for a more explicit discussion amongst math teachers on how creativity could be understood and incorporated into the mathematical curriculum. | en_US |
