Be Present - Når en kunstinstallasjon utvikler seg i møter med barn

Abstract

Kunstprosjektet Be Extended, som er et pågående samarbeidsprosjekt med Anneke von der Fehr, er sentralt i denne studien. Avhandlingens tittel, Be Present, viser til nærværet i møte med kunst, i produksjon av kunst og i møte med barn og kunst. Studien tar i bruk kunstinstallasjonen som kunstnerisk uttrykk for å se på hva som kan oppstå i dette møtet. Denne kunstinstallasjonen er Be Extended. En installasjon kan være en organisering av selve rommet, men det kan også være en organisering av elementer i og i samspill med rommet. Installasjonen og omstendighetene rundt installasjonen skaper dermed muligheter for deltakelse (Bishop, 2015; 2016). Møtene mellom barn og kunstinstallasjonen har bidratt til utviklingen av kunstprosjektet Be Extended. Den bærende tanken i kunstprosjektet har vært å skape objekter uten gitte bruksfunksjoner, som kan åpne opp for en utforskende samhandling mellom barnet og objektet og som kan gi nye erkjennelser og opplevelser av nærvær. Barns møte med Be Extended viser at møter med åpen kunstnerisk form kan gi barn en mulig inngang til å oppleve verket på egne premisser. Kunstprosjektet har utviklet seg gjennom utprøving av materialer, form og rom, og i kontinuerlig møter mellom barn og verk som har hatt innvirkning på utviklingen av kunstprosjektet. Kunstbasert forskning handler om å sette ord på egen kunstnerisk praksis så vel som å skape og utøve kunst (Eisner, 2007; Bresler, 2008; Hovik, 2012; van Manen, 2014). Kunstbasert forskning brukes ofte som et paraplybegrep (Bresler, 2006; Finley, 2008; Leavy, 2009). Ettersom forskeren både forsker i kunsten, idet den formes og blir til, og på kunsten, idet barn møter kunstprosjektet, så kan forskningen bidra til en viten om og en forståelse av hva barn opplever når de er i interaksjon med Be Extended. Leken har ifølge Huizinga (1938/1955) en fast orden, og han hevder at enkelte av lekens elementer også kan gjenfinnes i estetikken: spenning, likevekt, variasjon, rytme og harmoni. I dette doktorgradsarbeidet har forskeren fått utforske hvordan barn og kunstnere har noen felles måter å leke og utforske på. Denne likheten handler både om den skapende prosessen, om interaksjon med materialer, og om tilstedeværelsen i leke-/skapelsesprosessen. Denne lekenheten og utforskingen kan synes å ha fellestrekk når det gjelder bevisstheten i valg av materiale og evnen til å trekke inn det som finnes i den umiddelbare nærhet og som kan fylle behovet for å utvikle prosessen og leken. Jeg finner at mange barn møter installasjonen med en åpen kroppslig holdning, som kommer til uttrykk ved at de raskt inntar objektene, raskere går i møte med installasjonen, utforsker helheten, for så å gå inn på detaljer. Mange voksne er mer avventende, de utforsker en del av naturen, setter seg kanskje på kanten av skulpturen. Derfor kan det se ut som om den voksne vil kunne holde igjen barnet i dets møte med installasjonen ved å fysisk holde hånden til barnet fast, eller ved å gi språklige restriksjoner. Barnet på sin side, kan være en inngang for voksne til å oppleve installasjonen med hele kroppen, ved å følge barnet i deres tilnærming til installasjonen. Dette handler i stor grad om den evnen barn har til å være til stede her og nå i leken og i nærværet, som også gir dem en umiddelbar måte å møte kunst på.