Helhetslesing som metodikk i skolen
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3026543Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: Gode lese- og skriveferdigheter er essensielt for å kunne opptre i dagens samfunn. Elevenes leseferdigheter er av betydning i alle fag i skolen. Svake leseferdigheter i form av lesevansker kan påvirke læringsutbyttet og den faglige utviklingen senere i utdanningsløpet. De elevene trenger støtte, og det finnes flere lesemetodiske opplegg for å tilpasse leseutviklingen til disse elevene, hvor en av dem er helhetslesing. Helhetslesing er en metode som bygger på teori om en forutsigbar leseopplæring.
Problemstilling: Formålet med studien har vært å belyse hvordan lærere i grunnskolen anvender helhetslesingsmetoden, positive og negative sider ved metoden, og om leseferdighetene til elever som deltar på kurset bedres. Følgende problemstilling har vært undersøkt: Hvilke erfaringer har lærere med helhetslesing som metodikk i skolen?
Metode: Studien er forankret i fenomenologisk vitenskapstradisjon. Ettersom målet med studien var å utvikle kunnskap om erfaringer lærere har når det gjelder helhetslesing som metodikk i skolen, valgte jeg å gjennomføre kvalitative forskningsintervju. Det er blitt gjennomført intervju med fire lærere fra to ulike skoler i form av strategisk utvelgelse. Det er ulike måter å sette sammen strategiske utvalg på, hvorav kriteriebasert utvelgelse blir hensiktsmessig å benytte i denne studien. Jeg benyttet meg av semistrukturert intervju og intervjuguiden ble utarbeidet som en liste over essensielle temaer for å kunne besvare problemstillingen.
Resultater: Studiens resultater viser at lærere opplever helhetslesingsmetoden som positiv, hvor det balanseres mellom avkoding og forståelse, samt mye potensiale. I tillegg er det negativitet til forholdene rundt ved at tid og ressurser ikke strekker til for å kunne utøve optimale lesekurs slik det er ønsket. Samtidig, viser resultatene til at elevene i stor grad har utbytte av å delta på lesekurs, men i den forstand at den som utøver kurset har kompetanse innenfor arbeidsmetoden.
Konklusjon: Denne studien viser at lærere har ulike erfaringer med helhetslesing som metodikk i skolen. Noen har arbeidet med lesekurset i flere år og fått god opplæring i det, hvorav andre kun har anvendt det én gang. Likevel resulterer oppgaven i at lærere har erfaringer i hvordan metoden anvendes, og ser nyttes av å benytte den i undervisningssammenheng.