Enige om å være uenige? 5 samfunnsfaglæreres beskrivelser av egen demokratiopplæring

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å se nærmere på ulike læreres demokratiopplæring i samfunnsfaget i ungdomsskolen i Norge i dag. Oppgavens hovedanliggende har vært å besvare problemstillingen: Hvordan kommer ulike demokratisyn til uttrykk i samfunnsfaglæreres beskrivelse av egen undervisningspraksis på ungdomstrinnet? For å kunne svare på denne, har den tatt sikte på å undersøke og besvare fem forskningsspørsmål: Hva ønsker lærerne å oppnå med sin demokratiopplæring? I hvilken grad benyttes deliberasjon i samfunnsfagundervisningen? Hva er lærernes holdninger til uenighet? Hvordan ser lærerne på egen rolle i møte med uenighet? Er digitalt medborgerskap et fokus i demokratiopplæringen?

Oppgaven er skrevet på egne innsamlede data gjennom semistrukturerte intervjuer med fem samfunnsfaglærere i ungdomsskolen på Østlandet. Basert på lærernes beskrivelser har jeg undersøkt både faglig innhold i undervisningen, arbeidsmetoder som benyttes i faget og lærernes tilnærminger til og perspektiver på demokratisk danning, uenighet, deliberasjon og andre sentrale temaer i demokratiopplæring. Oppgaven tar videre utgangspunkt i deliberative og agonistiske teorier, samt didaktiske teorier som blir brukt av toneangivende demokratididaktikere på området.

Hovedfunnene innebærer at de to demokratisynene kommer til uttrykk i lærernes demokratiopplæring på ulike måter. I undervisningen ser man et agonistisk demokratisyn komme til utrykk ved at lærerne løfter fram uenighet, perspektivmangfold og agonisme. Samtidig ser det ut til at lærerne opererer mye med et habermasiansk grunnsyn i bunn der opplæringen funderes på et satt verdisett i tråd med Fagfornyelsen og deliberative prinsipper. Andre funn viser at lærerne i hovedsak utdanner personlig ansvarlige og deltagende medborgertyper, og at de ønsker å sosialisere, men samtidig subjektivere sine elever. Dette gjør de gjennom en undervisning som bærer preg både av opplæring om, for og gjennom demokrati.

The purpose of this master’s thesis has been to examine various teachers’ democracy education in the social studies subject in upper secondary school in Norway today. The main concern of the thesis has been to answer the main question: How are different views of democracy expressed in social studies teachers’ description of their own teaching practice in upper secondary education? In order to answer this, the thesis has further aimed to investigate and answer five research questions: What do teachers want to achieve with their democracy education? To what extent is deliberation used in social studies teaching? What are the teachers’ attitudes toward disagreement? How do teachers view their own role in the face of occurring disagreement? Is digital citizenship a focus in democracy education?

The thesis is written on my own collected data gathered from semi-structured interviews with five social studies teachers in the upper secondary school in Eastern Norway. Based on the teachers’ descriptions, I have examined both the academic content of the teaching, working methods used in the subject and the teachers’ approaches and perspectives on democratic formation, disagreement, deliberation, and other central themes in democracy education. The thesis is based on deliberative and agonistic theories, as well as didactic theories that are used by leading democracy didactics in the field.

The main findings show that the two views on democracy are expressed in teachers’ democracy education in different ways. In teaching, an agonistic view of democracy is expressed by the teachers in the emphasizing of disagreement, diversity of perspectives and agonism. At the same time, it seems that the Teachers operate a lot with a Habermasian basic view where the teaching is based on a set of values that is in line with the subject renewal and deliberative principles. Other findings show that teachers mainly educate personally responsible and participatory citizen types, and that the want to socialize, but at the same time subjectivize their pupils. They do this through a teaching that is characterized both by education about, for and through democracy.