| dc.description.abstract | Historisk sett har Eurosentrismen hatt stor påvirkning på det europeiske samfunnets verdenssyn, og dermed også samfunnsfaget i den norske skolen. Av den grunn er det viktig for samfunnsfagslærere å være kjent med begrepet Eurosentrisme. Det er ikke et begrep som undervises om på grunnskolen, men flere av temaene i samfunnsfaget er sterkt knyttet til og påvirket av Eurosentrismen. En motsats til Eurosentrismen, er de postkoloniale perspektivene som ble framtredende etter andre verdenskrig. I samfunnsfaget, som i de andre fagene, er læreboken en sentral del av undervisningen. Lærebøker har historisk sett hatt stor autoritet i Norge på grunn av at den har vært autorisert av staten. Læreboken spiller en stor rolle fordi lærere ser på den som en garanti for kunnskap. Lærebøkene vil heller aldri være helt nøytrale, og er alltid til en viss grad påvirket av forfatterens egne meninger. På bakgrunn av dette har jeg undersøkt hvordan eurosentriske perspektiver kommer fram i innholdet og narrativet til norske lærebøker i geografi fra slutten av 1800 tallet og fram til i dag. I denne studien analyseres fem ulike lærebøker. Den eldste er fra 1874 og den nyeste er fra 2016. Kapitler som omhandler ulike land og verdensdeler har blitt undersøkt ved å gjøre en kvalitativ analyse av innhold og narrativ. Ved å gjøre dette kan studien både se på innholdet som presenteres, og vise det overordne plottet som læreboken har. Videre brukte jeg dette for å sammenligne de ulike lærebøkene, for å si noe om samfunnet de ble skrevet i og om det har vært en endring i hvordan innhold og narrativ er preget av Eurosentrisme. Resultatet fra analysen viser at det har vært en endring i hvordan lærebøkene har vært preget av et eurosentrisk narrativ og innhold. Lærebøkene ser i mindre grad på verden fra et europeisk perspektiv, og er i mindre grad dømmende i sammenligningen mellom ulike land. Man kan derfor at lærebøkene har blitt gradvis mindre eurosentriske. Den største endringen synes å være i lærebøkenes narrativ. I de eldste lærebøkene fremstilles Vesten som overlegen og utviklet, mens andre land og folkeslag beskrives som underlegne og underutviklede. I de nyere lærebøkene skiftes narrativet mer mot å presentere verdensdeler og land som unike, uten at de settes opp mot hverandre. Innholdet endrer seg ikke like mye. Fokuset er fortsatt i stor grad på økonomi, infrastruktur, natur og klima. Analysen av lærebøkene viser at samfunnet i stor grad har endret seg. | en_US |
