Genetikkens implikasjoner for skoleforskning og lærerhverdag: en litteraturstudie

Abstract

Jeg undersøker i denne oppgaven litteratur innen intelligensforskning og atferdsgenetikk, og knytter disse forskningsfeltenes implikasjoner for elevforutsetninger opp mot utdanningsforskning og lærerpraksis. Gjennom en narrativ litteraturstudie gis en grunnleggende gjennomgang av begge felter, etterfulgt av en diskusjon om funnenes mulige implikasjoner for skolen. Jeg konkluderer med at genetikken bør vies plass i skoleforskning, særlig for å kunne bidra til å motvirke manglende resultater fra intervensjonsforskning, gjennom å kontrollere for genetikk som variabel. Genetisk forståelse kan bidra til økt forståelse av hvordan og hvorfor elevers evner varierer, kunnskap som vil kunne styrke evnen til å tilpasse undervisning til den enkelte elev. Samtidig bringer bruk av enkelte målingsmetoder i skolesammenheng opp etiske dilemmaer. Psykometri og konstruksjonsvaliditet er også essensielle perspektiver i diskusjon knyttet til skolens sorteringsfunksjon. En forståelse av miljøeffekters rolle på individnivå, samt hvordan samspillet mellom genetisk anlegg og miljøeffekter påvirker utfall, anses også som særlig nyttig for lærere. Gener er ikke skumle.

I examine literature within to the fields of intelligence research and behaviour genetics,and discuss the findings’ implications for educational research and teacher practice. Through a narrative literature review, I present central findings from both fields of study, followed by a discussion of their relevance and implications for education. I argue in the concluding chapters that genetics should feature heavily in educational research, especially to help counteract disappointing findings from intevention research, by allowing researchers to control for genetics as a variable. A genetic understanding of how and why ability varies among students can help adapt and personalize instruction for individual students. At the same time, certain forms of measurement bring up ethical dilemmas when applied to the school setting. Psychometrics and construct validity are essential perspectives when discussing educational sorting mechanisms, and an understanding of how the interplay of environmental and genetic factors affect the develpment of individuals is, I argue, especially useful for teachers. Genes aren’t scary.