| dc.description.abstract | Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er en nevropsykologisk
utviklingsforstyrrelse som innebærer betydelige vansker med hyperaktivitet, impulsivitet og
oppmerksomhet (American Psychiatric Association, 2013, s. 61). I Norge er det rundt 3-5
prosent barn og unge under 18 år som har ADHD (Holthe, 2017, s. 8). Det er per i dag flere
gutter enn jenter som får diagnosen (Holthe, 2017, s. 8). Risikoen for å ha ADHD er klart
høyere hos gutter enn hos jenter, der gutt-jente-forhold i forekomst ligger på omkring 3:1 i de
fleste studier, inkludert i Norge (Suren et al., 2018; World Health Organization, 2004, s. 206).
Vanskene hos jenter har ikke vært like belyst innen forskning, og nettopp derfor er formålet
vårt å se på hva slags erfaringer og opplevelser lærere har med jenter med ADHD. På
bakgrunn av dette ønsker vi å sette lys på jentene som allerede har blitt diagnostisert for å se
på hvordan skolehverdagen blir tilrettelagt for jentene med diagnosen. Ved å se på de jentene
som har blitt oppdaget, får man et bedre bilde på kjennetegn og hvilken tilrettelegging som
gjøres i klasserommet for disse elevene. Forhåpentligvis kan dette bidra til å sette søkelys på
ADHD hos jenter i skolen på sikt.
I undersøkelsen kartla vi læreres erfaringer og holdninger til jenter med ADHD på 1-7.trinn.
Vi undersøkte hvilke tiltak som ble benyttet på småskoletrinnet og på mellomtrinnet. Det ble
også stilt spørsmål om samarbeidet med eksterne aktører når det gjaldt tilføring av kunnskap,
samarbeid og tilrettelegging. Studien har en kvantitativ tilnærming og datamaterialet er
innhentet gjennom en digital spørreundersøkelse. Utvalget i undersøkelsen består av 120
lærere. Respondentene var lærere i skolen som jobber på 1-7.trinn og som har erfaring med
jenter med ADHD. Problemstillingen for denne oppgaven er som følger: Hvilke erfaringer
har lærere i arbeidet med jenter med ADHD på 1-7.trinn?
Det ble videre formulert tre forskningsspørsmål med tanke på å utdype og operasjonalisere
problemstillingen:
1. Hvilke tiltak rapporterer lærerne at benyttes på småskoletrinnet sammenlignet med
mellomtrinnet?
2. På hvilken måte påvirker bakgrunnsfaktorer hos læreren hvordan de opplever ADHD
hos jenter?
3. Hva slags erfaringer har lærere med eksterne aktører?
Analysene er foretatt ved hjelp av Statistical Package for the Social Sciences (SPSS). Vi
benyttet oss av deskriptive analyser, der resultatene er fremstilt i frekvenstabeller, mens
analyseformer har blitt gjort i form av krysstabeller, chi-square tester og korrelasjon med
bruk av Pearsons korrelasjon.
Funnene som er blitt gjort gjennom denne forskningen viser at tiltakene som blir benyttet på
småskoletrinnet og mellomtrinnet er nokså like. Videre viser funnene at nesten halvparten av
lærerne rapporterer at de ikke er særlig fornøyde med samarbeidet med eksterne aktører.
Funnene viser også at bakgrunnsfaktorer hos læreren ikke spiller en avgjørende rolle for
hvordan lærere erfarer og opplever jenter med ADHD. Funnene blir diskutert opp mot
tidligere forskning om ADHD, hvor jenter med ADHD er i fokus. | en_US |
