| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven omhandler grunnkompetansekandidater og hvordan de blir ivaretatt i videregående skole. Jeg har de siste femten årene jobbet som lærer innenfor tekniske fag i videregående skole, og interessen for elever som trenger ekstra tilrettelegging og oppfølging har alltid vært til stede. Bakgrunnen for valg av tema for denne oppgaven handler om at jeg har erfart at dersom man fanger opp disse elevene tidlig i skoleløpet, vil man lettere kunne legge til rette for at den enkelte skal lykkes på sitt nivå. Man kan da få dem inn i et utdanningsløp hvor de opplever mestring og økt motivasjon. Videre ser jeg det at det er viktig for både det enkelte individ og sett i et samfunnsperspektiv, at ungdom kommer inn i et løp de kan fullføre. Ikke minst er det viktig at man sitter igjen med en kompetanse man kan bruke til noe, og som man kan bygge videre på senere i livet. Jeg fant ut at det er mye forskning på overgangen mellom skole og arbeidsliv når det gjelder denne elevgruppen, men at det ikke er like mye å finne når det kommer til hvordan disse elevene blir ivaretatt mens de er i videregående skole.
I oppgaven har jeg benyttet meg av en kvalitativ tilnærming, nærmere bestemt semistrukturerte kvalitative intervjuer, for å finne svar på problemstillingen. Problemstillingen for studiet er: «Hvordan sikrer skolen at elever som går for grunnkompetanse får best mulig oppfølging og læringsutbytte»? Intervjuene er foretatt med lærere og ledere ved fire forskjellige videregående skoler, innenfor ulike fagretninger, i to ulike fylker. Gjennom spørsmålene i intervjuundersøkelsen svarer intervjupersonene på hvordan elever kartlegges og følges opp når man ser at grunnkompetanse er målet. Arbeidet omkring denne elevgruppen krever svært stor grad av samarbeid, og det ble derfor viktig å få innblikk i både lærere og lederes rolle i dette arbeidet.
Som teoretisk grunnlag har jeg valgt ut det jeg mener er relevant teori for å besvare den valgte problemstillingen. Fire hovedområder ble naturlig å vektlegge i det teoretiske grunnlaget. Organisasjonsteori og teori omkring tverrfaglig samarbeid er vesentlig i forhold til oppgavens tema. Videre omtales teori om mestring og motivasjon før kapitlet avsluttes med en kort del omkring relevante læringsteorier.
Funnene i undersøkelsen peker på at elever som skal gå for grunnkompetanse blir ivaretatt på en god måte og at samarbeidet rundt disse elevene er godt og foregår på en hensiktsmessig måte. Samtidig viser funnene at det er til dels store variasjoner i forhold til hvor mye man benytter grunnkompetanse i ulike fylker, og hvor mye kompetanse ulike personer innad i skolesystemet har omkring dette. Gjennom intervjuene kommer det frem at det er mye av det samme som går igjen i både kartleggingsprosessen og hvordan tilretteleggingen foregår ved de ulike skolene med tanke på det læringsutbyttet man ønsker at den enkelte elev skal sitte igjen med. | en_US |
