| dc.description.abstract | Dybdelæring er et sentralt begrep i fagfornyelsen. Målet er at elevene skal ha en varig og god forståelse av det de lærer, i motsetning til overflatisk faktakunnskap. Det er også et viktig mål med dybdelæring at elevene skal kunne anvende det de har lært i nye og ukjente situasjoner. Når jeg har sett etter eksempler på hvordan dette kan gjøres i skolen, har dette vært mangelfullt. Målet med mitt prosjekt har vært å finne ut hva som må ligge til rette for å realisere dybdelæring for elever i skolen. I min teoretiske tilnærming har jeg sett på teorier fra blant annet Stellan Ohlsson, John Dewey og Dreyfus og Dreyfus. I denne masteroppgaven ønsker jeg derfor å undersøke problemstillingen: «Hvordan kan en legge til rette for dybdelæring på vg1 elektro og datateknologi gjennom et læringsprosjekt?». Jeg har valgt å bruke aksjonsforskning som metode for å få belyst fenomener rundt dybdelæring i skolen. Mine data har vært kvalitative og kommet frem gjennom logger, intervju, observasjoner og gruppeintervju. Resultatet fra prosjektet viser at metoden jeg valgte for å realisere dybdelæring, fungerte bra for deler av elevmassen, men ikke for alle. Jeg identifiserte noen faktorer som jeg mener det blir viktig å jobbe videre med i implementeringen av fagfornyelsen for å legge til rette for dybdelæring. Det er sentralt å ha kompetanse i bunn for å arbeide med dybdelæring, og hvis det mangler, bør kjernekompetanse og forståelse prioriteres før en går i dybden. Elevene bør få medvirke i hva og hvordan de vil lære. Dybdelæring åpner for individuell tilpasning basert på elevenes forutsetninger og mål. Å finne løsninger på utfordringer i ukjente situasjoner krever at en er villig til å gjøre feil, og jeg mener det bør øves på det å arbeide utforskende, og redusere bruk av statisk kunnskap og fasitsvar i opplæringen. | en_US |
