Veien til kunnskap: Samspillet mellom praksisveileder og minoritetsspråklig elev i kommunehelsetjenesten

Abstract

Denne kvalitative studien ser på samspill mellom praksisveiledere og voksne minoritetsspråklige elever utplassert i praksis i kommunehelsetjenesten. Studiens utgangspunkt er problemstillingen: Hvordan påvirker samspillet mellom praksisveiledere og voksne minoritetsspråklige elever læringsutbyttet og kvaliteten av opplæringen? Formålet med denne masteroppgaven er å forstå hvordan samspillet med veiledere er med på å forme læringsutbyttet hos voksne minoritetsspråklige elever mens de er utplassert i praksis. Hensikten med studien er forstå problemsstillingen utfra veiledere og elevers egen opplevelse av samspillet. Studien drøfter hvilke faktorer som påvirker samspillet mellom veileder og elev utplassert i praksis, og hvordan de ulike faktorene er med på å prege samspillet og læringsutbyttet til eleven. Studien konkluderer med at elevenes begrensede norskkunnskaper har stor påvirkning på både samspillet og læringsutbyttet. Samspillet møter i tillegg enkelte utfordringer knyttet til ulik kulturell forståelse av hva som definerer profesjonell omsorg. Et interessant funn er at elevene og veilederne har ulike oppfatninger av hvilken betydning språket og kulturell forståelse har for faglig utvikling. En konkret forutsetning som kan sikre læringsutbyttet er å forbedre språkopplæringen, som igjen kan gi denne elevgruppen gode forutsetninger til å gjennomføre utdanningen med god faglig kompetanse som omsorgsarbeidere.