Frafall i læretiden: En kvalitativ studie på faktorer rundt årsaker til heving av lærekontrakt sett fra perspektivene til tidligere lærlinger, lærebedrifter og opplæringskontor

Abstract

Denne masteroppgaven er et kvalitativt forskningsprosjekt, bestående av elleve semistrukturerte intervju, som ble gjennomført våren 2021. Oppgaven handler om årsaker til slutting i læretiden sett fra perspektivene til tidligere lærlinger og representanter fra lærebedrifter og opplæringskontor. Informantene i dette prosjektet representerer tre ulike grupper innenfor fagopplæringssystemet i Oslo: seks er tidligere lærlinger som på intervjutidspunktet nylig var part i en hevet lærekontrakt, tre er representanter fra ulike lærebedrifter og som på intervjutidspunktet daglig jobbet med lærlinger. De to siste informantene er representanter fra to ulike opplæringskontor. De to sistnevnte aktørene har også erfaring med heving av lærekontrakter, men på et mer generelt nivå enn de tidligere lærlingenes personlige erfaringer. Det teoretiske utgangspunktet for denne oppgaven er forskjellige perspektiver på lærling og sosialisering gjennom deltakelse i et praksisfellesskap, som Lave og Wengers situerte læringsteori, Fuller og Unwins perspektiver på restriktive og ekspansive læringsmiljø, samt perspektiver på veiledning i en arbeidskontekst (Billett, Eikeland, Reegård) og på overganger fra skole til arbeid. Det finnes mye forskning på frafall generelt i Norge, men lite forskning på frafall i læretiden, derfor baserer tidligere forskning seg i stor grad på forskning fra flere europeiske land, i tillegg til Australia. Noe norsk forskning er likevel med. Funnene er delt inn i fem kategorier: brå overgang og ikke-møtte forventninger til læretiden; lærling eller arbeidstaker?; skuffende og dårlige erfaringer rundt veiledning i læretiden; opplevelse av ensomhet og usikkerhet i arbeidsmiljøet; opplæringskontorets betydning. Resultatene peker i retning av at lærlingene ikke følte seg godt nok forberedt på læretiden, et perspektiv de øvrige informantene delte. Forventningene oppfattes av lærlingene som for høye. Funnene indikerer også at fagopplæringssystemet er komplisert for alle involverte aktører - ikke bare for lærlingene, og informasjonsflyten mellom disse oppfattes som utilstrekkelig. Når det gjelder kvaliteten på opplæringen, peker lærlingene spesielt på mangelfull og skuffende veiledning, og at dette har bidratt til heving av lærekontrakt. Samlet sett er manglende innsikt i systemet, skuffende erfaringer med veiledning, opplevelsen av for høye forventninger, lite planlagt og tilrettelagt opplæring noe som har hindret læring og en optimal sosialiseringsprosess i læretiden, og påvirket heving av lærekontrakt. Avslutningsvis i oppgaven diskuterer vi implikasjoner som tar sikte på hvordan unge voksne kan bli forberedt på overgangen fra skolen til læretiden; samarbeid og koordinasjon mellom de ulike aktørene; rekruttering av lærlinger i bedrifter.