Veien fra ekskludering til inkludering: Sosialfaglige tilnærminger i NAV.
Abstract
Denne masteroppgaven omhandler hvilke sosialfaglige tilnærminger som benyttes av NAV-veiledere i arbeidsrettet oppfølging av jobbkandidater. Hensikten med undersøkelsen var å skape kunnskap om hvilke sosialfaglige tilnærminger som skilte seg ut i NAV-veiledernes arbeidspraksis, og i hvor stor grad veilederne var bevisste over de bakenforliggende påvirkningsfaktorene for egen praksis. Denne oppgaven er bygget på et kvalitativt forskningsdesign, og empirien er et resultat av gruppeintervjuer med NAV-veiledere. Det er utført tre gruppeintervjuer, av til sammen ni NAV-veiledere, ved tre ulike NAV-kontorer i Norge. Det er foretatt en tematisk analyse av datamaterialet, som er bygget på seks analytiske spørsmål. Funnene har blitt fortolket, analysert og diskutert i lys av både et hermeneutisk og et sosialkonstruktivistisk perspektiv, samt et bredt teoretisk rammeverk. Min tolkning av hvilke sosialfaglige tilnærminger informantene benyttet seg av har vært bakgrunnen for hvilke sosialfaglige teorier og tilnærminger som har blitt presentert i denne oppgaven.
Følgende hovedtrekk kan beskrive denne undersøkelsen: NAV-veiledernes praksis indikerer at anerkjennelse, brukermedvirkning, myndiggjøring, relasjonsbyggende elementer og en helhetlig tilnærming er inkorporert i deres praksis. NAV-veilederne benytter seg av flere sosialfaglige tilnærminger, men ofte er disse tilnærmingene ubevisste. Det konkluderes med et forslag om å tilrettelegge for og utøve mer kollektiv kritisk refleksjon i NAV-kontorene, for å bevisstgjøres hvilke faktorer som påvirker veilederes praksis i møte med mennesker. Det er med bakgrunnen i en antagelse om at det vil forbedre ny veilederpraksis. I tillegg anses det som vesentlig at NAV-veiledere fokuserer mer på mulighetene som befinner seg både hos kandidatene og i arbeidsmarkedet, i stedet for deres begrensninger. This master thesis deals with the social work approaches used by front-line workers in the Norwegian Labor- and Welfare Organization (NAV) in work-oriented support. The purpose of this study was to create knowledge about which social work approaches stood out in the front-line workers’ practices, and how aware they were of the underlying influencing factors for their own practice. This thesis is based on a qualitative research design, and the empirical data is the result of group interviews with front-line workers at NAV. There was conducted three group interviews, with a total of nine front-line workers, at three diferrent NAV offices in Norway. A thematic analysis of the material has been carried out, based on seven analytical questions. The findings have been interpreted, analyzed and discussed in the light of both a hermeneutic and social constructivist perspective, and a broad theoretical framework. My interpretation of which social work approaches the informants used has been the background for which social work theories and approaches that has been presented in this thesis.
The following main findings can describe this study: The front-line workers at NAV indicates that recognition, user-involvement, empowerment, relationship-building elements and a holistic approach are incorporated in their practice. The front-line workers at NAV applied several social work approaches, but these approaches seem to be most of the time applied subconsciously. The thesis concludes with a proposal to facilitate and exercise more collective critical reflection in NAV offices, in order to raise awareness of the factors that influence front-line workers’ practice in interaction with people. This is based on the assumption that it will improve new practices for front-line workers. It is also considered essential that front-line workers in NAV are more focused on the possibilities that exist in both the candidates and within the labor market, instead of their limitations.