Overgangen fra fagarbeider til yrkesfaglærer. Yrkesfaglærerutdanning som overgangsarena fra ett yrke til et annet

Abstract

I denne avhandlingen studerer jeg hva som kjennetegner utdanning som overgang fra fagarbeid til lærerarbeid. Når stadig flere velger å bytte karriere i løpet av voksenlivet oppstår det nye studentgrupper i høyere utdanning, og i studien undersøker jeg yrkesfaglærerstudenters oppfatninger av yrkesfaglærerutdanningen som overgang fra å være fagarbeidere til å bli yrkesfaglærere. Det er lite kunnskap om utdanninger som rekrutterer studenter fra arbeidslivet. Tidligere forskning har i all hovedsak rettet fokuset mot overganger fra skole til høyere utdanning, eller fra høyere utdanning til arbeid. Det er i tillegg en overvekt av studier som tar et yrkesfaglærerperspektiv på overgangen fra fagarbeid. Denne studien tar et studentperspektiv. Det empiriske datamaterialet består av deltagende observasjoner og feltsamtaler i tre ulike klasserom ved en treårig bachelorutdanning i Norge, samt seks fokusgruppeintervju med 28 yrkesfaglærerstudenter fra tre ulike fagområder. I avhandlingen anvender jeg teoretiske perspektiver på profesjon og identitet for å studere overgangen. Overganger er endringer til noe, og dermed også, fra noe. Å studere overgang muliggjør derfor et fokus på den konteksten studentene kommer fra sammenliknet med den konteksten studentene gjør en overgang til. Samtidig er utdanning en kontekst i seg selv, som rommer overgangen, og en arena som igangsetter og fremmer endringsprosesser. Studentenes oppfatninger av utdanning som overgang kaster lys over endringer og påfølgende utfordringer som kan oppstå når utdanning er en overgangsarena fra ett yrke til et annet. De teoretiske perspektivene muliggjør diskusjoner av utdanning som overgang og synliggjør aspekter som kan være fremtredende i utvikling av yrkesfaglæreridentiteten. I den første artikkelen undersøker jeg hvordan studentene beskriver overgangen fra å være fagarbeidere til å bli yrkesfaglærere, med særlig vekt på fagarbeideridentiteten. I artikkelen synliggjøres et aspekt av overgang som handler om å bryte med fagarbeid og fagarbeideridentitet. Som en fysisk og sosial kontekst skaper og muliggjør fagarbeid gitte følelser og væremåter som skiller seg fra læreryrket på flere måter. Studien viser at overgangen innebærer å gi slipp på væremåter som studentene uttrykker at de (fortsatt) verdsetter, samt å bryte med tilhørighet og tilknytning til fellesskap med andre fagarbeidere, og med praksiser som har vært med på å definere dem som kompetente yrkesutøvere. Å gi slipp på noe som gir (eller, ga) tilhørighet og tilknytning bringer frem følelser som sorg og tap. I den andre artikkelen viser jeg at forestillinger etablert i én kontekst kan skape utfordringer når de overføres til en annen. Fokuset i artikkelen rettes mot utfordringer knyttet til å ta med seg fagarbeiderkunnskaper- og ferdigheter, og viser noe av kompleksiteten knyttet til kontinuitet i en overgang. Det er grunnleggende forskjeller mellom fagarbeiderkonteksten og lærerkonteksten, og i overgangen møter studentene på krav om å transformere kunnskaper og væremåter etablert som fagarbeidere. Dette eksemplifiseres i studien med forskjeller mellom å guide lærlinger og å undervise elever. For det første, handler det om utfordringer knyttet til å bryte fra hverandre begreper tilegnet i fagarbeiderkonteksten ned i mindre komponenter for å gi mening i undervisning av elever i lærerkonteksten. For det andre, stiller det krav til endring av umiddelbare handlemønstre etablert i fagarbeiderverdenen. Studien viser at transformasjon av kunnskaps- og væremåter oppfattes som en slags degradering, eller et tap, av hardt tilegnede fagarbeiderferdigheter. I den tredje artikkelen belyses fremtredende trekk ved studentenes oppfatninger av utdanning som overgang. Ett slikt trekk er bruk av kontraster og motsetninger for å gi mening til møtet med «det nye» – altså, utdanningen og læreryrket – i overgangen. Studentene kontrasterer erfaringer i utdanningen med de tidligere erfaringene som fagarbeider. Som rammen for overgangen er utdanningen en igangsetter av endringer og en overgangsarena som plasserer studentene i kjernen av endringsprosessene. Et annet trekk er studentenes bruk av metaforer til å beskrive utdanning som overgang. Særlig fremtredende er bruken av metaforer for å gi mening til emosjonelle utfordringer i møtet med utdanning og/ eller læreryrket. Funnene i studien kan bidra med kunnskap om høyere utdanning som overgang fra ett yrke til et annet. For det første finner jeg at overgangen fra fagarbeid til lærerarbeid kjennetegnes av brudd- og kontinuitetsaspekter, kunnskapsaspekter og emosjonelle aspekter. På den ene siden er det vesentlige forskjeller mellom de fysiske og sosiale kontekstene fagarbeid og lærerarbeid. Det er ulike mål med arbeidsoppgavene og rollen i arbeidslivet endres fra å produsere til å undervise. Samtidig gjør studentene en overgang til et arbeid som er å kvalifisere andre til det de selv har vært, og forestillinger om kontinuitet mellom kontekstene representerer derfor en egen utfordring i overgangen. Kunnskapsaspekter retter seg spesielt mot utfordringer knyttet til å endre eller ta med seg fagarbeiderens kunnskaper og ferdigheter. Fagarbeid og lærerarbeid bygger på ulike kunnskapsformer. Dette er en ulikhet som medfører endringer som er utfordrende for studentene å håndtere. Særlig utfordrende er endringer knyttet til handle- og væremåter etablert som fagarbeider. I tillegg kommer det frem tendenser til motstand mot akademisk kunnskap. Emosjonelle aspekter viser at endringene i overgangen bringer frem emosjoner som sorg, frustrasjon, følelser av degradering, ubehag, strev og kamp, og tap av kompetanse.Å bryte med fagarbeiderverdenen kan for eksempel innebære tap av praksiser som gir sosial og fysisk tilhørighet, og muligheter for anerkjennelse. Jeg finner også at transformasjon av tidligere kunnskaper og ferdigheter kan gi en følelse av å gå fra å være ekspert til å bli nybegynner. For det andre finner jeg at de fremtredende aspektene har betydning for utvikling av yrkesfaglæreridentiteten, og funnene i avhandlingen bidrar til kunnskap om identitetsutviklingen til en studentgruppe i høyere utdanning som er mindre studert og forstått. Kjennetegn ved denne studentgruppen er at de rekrutteres fra arbeidslivet, møter utdanningen med en etablert yrkesidentitet og skal utdannes til arbeid som (blant annet) er å kvalifisere andre til det de selv har gjort eller vært. Avhandlingen viser at dette er med på å skape noen særegne utfordringer som kan ha betydning for identitetsutvikling. Særlig betydning har utfordringene knyttet til å gi slipp på og/ eller bryte med fagarbeiderpraksiser, transformasjon av tidligere kunnskaper og ferdigheter og det å utvikle identifisering med den nye identiteten som yrkesfaglærer. For det tredje, diskuteres yrkesfaglærerutdanningen som et mellomstadium (mellom fagarbeiderposisjonen og lærerposisjonen) som kan skape et tolkningsrom med muligheter for å utforske ulike forestillinger av fagarbeideryrket og læreryrket. Dette kan være viktig for utvikling av yrkesfaglæreridentiteten, og for å forme en profesjonsidentitet som yrkesfaglærer.

In this thesis, I study education as a transition from occupational work to vocational teacher work. As more people choose to change careers during adulthood, new student groups emerge in higher education. In this study, I examine vocational teacher students’ perceptions of vocational teacher education as a transition from being an occupational worker to becoming a vocational teacher. There is little knowledge about colleges or universities that recruit people from work. Previous research has mainly focused on the transitions from secondary school to higher education or from higher education to work. There is also research that emphasizes the perspective of the vocational teacher when studying the transition from being an occupational worker. The present study adopts a student perspective, and the empirical data consists of participatory observations and field conversations in three classrooms at one of the three-year bachelor programs in Norway, as well as six focus group interviews with 28 vocational teacher students from three different subject areas. Theoretical perspectives on profession and identity are applied. Transitions are defined as transformations towards something and thus also from something. Studying transitions enables a focus on the context from which the students make a transition relative to the context to which the students are transitioning. At the same time, vocational teacher education is a context of its own that accommodates the transition and an arena that initiates and stimulates the processes of transformation. Students’ perceptions of education as a transition arena from one occupation to another shed light on the transformations and subsequent challenges that may arise in such a transition. The theoretical perspectives enable discussions of education as a transition and highlight aspects that are prominent in the identity formation process of developing the vocational teacher identity. In the first article, I examine how students describe the transition from being occupational workers to becoming vocational teachers, with particular emphasis on the occupational worker identity. The article sheds light on the aspect of detachment in the process of transition from occupational work and the vocational worker identity. As a physical and social context, occupational work enables certain feelings and ways of being that differ from those enabled by the physical and social context of a classroom. The first study shows that the transition involves letting go of distinctive practices that the students indicate that they (still) value, detaching themselves from an affiliation with the communities they shared with other occupational workers and leaving behind the practices that formerly defined them as competent workers. Letting something go that gives (or gave) affiliation elicits emotions such as grief and loss. In the second article, I examine issues of transmitting vocational knowledge from a workplace context to a school context. More specifically, the second study reveals the challenges associated with the notion of continuity from guiding apprentices to teaching students. There are fundamental differences between the occupational worker context and the teacher context, and the transition entails an adjustment, or transformation, of the knowledge and ways of being that had been established by being an occupational worker. First, the transformation of knowledge points to challenges of breaking apart concepts acquired as occupational workers working with apprentices into smaller components in order to teach students in school. Second, it requires a transformation of ways of being occupational workers. The second study shows that transforming dominant ways of knowing and being is experienced as a kind of demotion or a loss of hard-earned occupational worker skills. The third article highlights prominent features of students’ perceptions of the transition from occupational work to higher education. One such feature is their use of contrasts and contradictions to give encountering “the new” – teacher education and the teaching profession – a meaning. As a transition arena, vocational teacher education becomes a creator of transformation and places the students at the core of the processes of transformation. Another feature is the students’ use of metaphor to describe education as a transition. Particularly prominent is the use of metaphors to give meaning to the emotional challenges that arise when encountering the teaching profession. The findings in this thesis may contribute to our knowledge of higher education as a transition from one occupation to another. First, the transition from occupational work to vocational teaching work is characterized by aspects of detachment and continuity, elements of knowledge and emotional facets. As to detachment and continuity, there are fundamental differences between the physical and social contexts of vocational work and teachers’ work. There are different goals associated with the work tasks, and the role in working life changes from producing to educating. At the same time, the students are making the transition to a job that involves qualifying others to become what they themselves are or had been, so there are also similarities between the contexts that, among other things, challenge the students' notions of continuity. Aspects of knowledge elicit challenges concerning transmitting or transforming the occupational worker's knowledge and skills. Occupational work and vocational teacher work rely on different kinds of knowledge. This difference brings about transformations that are challenging for the students to deal with, especially the ways of being and knowing they had established as occupational workers. In addition, there are tendencies pointing to a resistance to academic knowledge. Emotional aspects include sorrow, frustration, feelings of demotion, discomfort, struggle and loss of competence. Detaching oneself from occupational work can encompass losing the practices associated with a community that previously offered affiliation and opportunities for recognition. The findings also show that transforming previous knowledge and skills can lead to a sense of going from being an expert to being a beginner. Second, the findings contribute to knowledge about the identity formation of a student group in higher education that has not been sufficiently studied and understood. Members of this group are recruited from work life, come to the educational experience with an established occupational identity and are to be educated for work that (among other things) involves qualifying others for what they themselves have done. The study shows that these characteristics generate certain distinctive challenges that may have implications for identity formation. Of particular importance are the challenges associated with letting go of occupational worker practices, the transformation of previous knowledge and skills and the development of an identification with the new identity as a vocational teacher. Third, vocational teacher education is discussed as an intermediate stage between the occupational worker position and the vocational teaching position, and that teacher education can build a space for interpretation to explore different notions of occupational work and the teaching profession. This can be important for the formation of the vocational teacher identity and for establishing a professional identity as a vocational teacher.