Nasjonal rammeplan for SFO. Med eller uten rammebetingelser?

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er skolefritidsordningen og endringene som ble gjort rundt den i kjølvannet av Stortingsmelding 6 - Tett på - Tidlig innsats og inkluderende felleskap for barnehage, skole og SFO. Oppgaven tar perspektivet til kommunene som har ansvaret for skolefritidsordningen og at den drives i henhold til lov og retningslinjer. Oppgaven setter fokus på rammebetingelsene kommunene har for å iverksette de nye endringene. Oppgaven består av en dokumentanalyse av dokumentene knyttet til den nye politikken med hovedvekt på høringssvar fra kommunene. Dokumentene er analysert ut ifra teorier om flernivåstyring og ut ifra van Meter og van Horn (1975) sitt rammeverk om iverksettingsprosesser. Studiens hovedfunn er at kommunene har og trenger i ulik grad har gode nok rammebetingelser for å effektivt iverksette den nye politikken. Rammebetingelsene er ulike fra kommune til kommune. Faktorer som geografi, demografi, størrelse og tilgjengelige ressurser og grad av institusjonalisering har effekt. Videre funn er at prosessen og samhandlingen rundt endringene har sannsynligvis bidratt til mer effektiv iverksetting. Den har bidratt til økt konsensus rundt tiltakene, bidratt til felles forståelse av hensikten med endringene og forebygget mulig motstand.

The theme for this master thesis is the Norwegian afterschool-program and the recent changes in that field after a recent change in law. The perspective in the thesis is on the imprecators, the municipalities that administer the afterschool-programs and ensure that the service is according to laws and policies. The study has examined the conditions for policy implementation in the different municipalities and their prerequisites for a positive outcome. The method chosen for the research is data analyses of the documents produced throughout the interorganizational communication of the policy making. emphasizing the inputs from the municipalities on the planned policy. The theoretical framework used to analyse the documents is implementation theory based on van Meter and van Horns (1975) framework for implementation processes. The results of the study show that the different municipalities have different conditions and need different conditions to implement the new policy, depending on organizational structure, demography, locus, available resources and institutionalization. The political interorganizational communication that was organized around the governance has probably enhanced the prospects of effective implementation by contributed clarity, understanding of the purpose of the standard and contributed to higher level of consensus.