Nærpolitireformen og veien dit i lys av aktuell reform- og organisasjonsteori

Abstract

Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av terror. Angrepet i regjeringskvartalet og på Utøya krevde 77 liv. Debatten og kritikken av norsk politi i det offentlige rom har i etterkant av 22. juli vært massiv. Offisielt ble terrorhendelsene utgangspunktet for den pågående politireformen, men hvilke andre krefter spilte inn før vedtaket om en Nærpolitireform ble fattet på Stortinget i juni 2015? Dette temaet danner utgangspunktet for problemstillingen for denne oppgaven som er; «Nærpolitireformen og veien dit i lys av aktuell reform- og organisasjonsteori». Sentral teori for besvarelsen av oppgaven er Pollitt og Bouckaert (2017) sitt reformrammeverk. Reformrammeverket kan bidra til å forklare hvordan og hvorfor offentlige reformer oppstår. Annen sentral teori er Christensen, Egeberg, Lægreid, Roness og Røvik sin organisasjonsteori (2015) hvor ulike perspektiver kan legges til grunn for å studere en organisasjon. For å belyse min problemstilling har jeg benyttet meg av dokumentstudier. 22. juli kommisjonen (Gjørv) sin rapport (NOU 2012:14) er sentral for å analysere veien frem til en nærpolitireform. Politianalysen (NOU 2013:9) og stortingsproposisjon 61 LS (Nærpolitireformen) (Justis- og beredskapsdepartementet 2014-2015) sine dokumenter er sentrale for å analysere innholdet i Nærpolitireformen. Min analyse viser at selv om hendelsene 22. juli kan forstås som den direkte foranledningen til Stortinget sitt vedtak om en Nærpolitireform, er årsakene til vedtaket om en reform mer sammensatte. Forhold som spilte inn, var globale og nasjonale styringstrender generelt, og politiets Reform 2000 spesielt, med tilhørende mål som fortsatt ikke var nådd. Det er også grunn til å anta at politireformer i våre naboland kan bidra til å årsaksforklare vedtaket om en Nærpolitireform. Trendene vi ser rundt oss i samfunnet hvor fokuset er på styring fremfor ledelse vil også bidra som en årsaksforklaring på innholdet i reformen. Videre kan det tyde på at det også var andre sosio- økonomiske krefter som bidro til å forklare årsaken til oppstarten av reformen, herunder endringer i befolkningssammensetningen og kriminalitetsutviklingen. Min analyse viser at prosessen frem mot vedtaket om en nærpolitireform var preget av forhandlinger hvor fordeler og ulemper ved den eksisterende organisasjonsformen til politiet i forhold til andre aktuelle organisasjonsformer ble vurdert. Målet med disse vurderingene var å finne den organisasjonsformen som på best måte bidro til at politiet løser sitt samfunnsoppdrag. Både Politianalyseutvalget (NOU 2013:9) og stortingsproposisjon 61 LS (Nærpolitireformen) (Justis- og beredskapsdepartementet 2014-2015) var tydelige på at organisasjonsendringer i norsk politi var nødvendig for å bedre måloppnåelsen. Utfra dette foreslo de blant annet endringer av organiseringen av norsk politi hvor det endelige resultatet ble at norsk politi gikk fra 24 til 12 politidistrikter. Min analyse viser at regjeringen gjennom vedtaket om en nærpolitireform benytter politiet som organisasjon som et instrument eller redskap for å bedre måloppnåelsen til norsk politi. Videre var de tydelige på at for å bedre måloppnåelsen måtte politiet omorganiseres. Min analyse viser videre at innholdet i Nærpolitireformen hadde et søkelys på styring fremfor ledelse. Disse funnene sammenfaller med trendene vi ser rundt oss i samfunnet i dag, i hvert fall innen justissektoren, hvor fokuset er på styring fremfor ledelse.

Norway was seriously impacted by an act of terror on the 22. July 2011. The attack on the Government buildings and on the Island of Utøya claimed 77 lives. The public debate following this act of terror has been overwhelming. Officially these acts of terror became the starting point for the already ongoing police service reform process. However, the question also to be addressed is what additional forces were influencing decisions before the new Government Act for a Proximity Police Reform was passed in the Norwegian Parliament (Storting) in June 2015? This theme is the point of departure for the problem statement for my thesis entitled: Analysing the Proximity Police Reform (in Norway) and the process towards it – in the light of current reform- and organizational theories. A central theory for responding to the thesis problem statement is based on the reform framework by Pollitt and Bouckaert (2017). This reform framework can contribute to explain how and why public reforms are introduced. Another central theory is based on the organizational theory by Christensen, Egeberg, Lægreid, Roness and Røvik (2015), describing how the study of an organization can be based on a series of different perspectives. In order to further illustrate my problem statement, I have relied on the following document studies: The Government Report of the 22 July Commission (Gjørv) (NOU 2012:14), which serves as a central reference to analyse the process towards a Proximity Police Reform. The Police Analysis (NOU 2013:9) and the White Paper 61 LS (Proximity Police Reform) (Ministry of Justice and Public Security 2014-2015) are both central documents for analysing the content of the Proximity Police Reform. My analysis explains how the events of 22 July can be understood as the direct cause leading to the Parliament Act for a Proximity Police Reform. However, the reasoning behind the Reform Act was rather more complex than the terror events of the 22nd of July. Additional circumstances that influenced the reform were global and national strategic trends in general, and more specifically the Norwegian Police Reform 2000, with its strategic goals still to be achieved. There is reason to believe that police service reforms in our neighbouring countries could further contribute to explain reasons for the decisions leading to a Proximity Police Reform. The governing trends we observe around us in society, focusing more on controlling than managing, also contribute to the content of the reform. There are finally other socio-economic forces that contributed to explain the reasons for initiating the reform process, such as changes in population group ratios and criminal trends. My analysis further illustrates that the process towards the Proximity Police Reform was subject to negotiations where advantages and disadvantages of the existing organizational framework for the police service compared to other relevant organizational structures were being evaluated. The objective of these evaluations was to find the organizational framework which would - in the best possible way - contribute to success in the public mission of the police services. Both the White Paper on Police Service Analysis (NOU 2013:9) and the Norwegian Official Report 61 LS (Proximity Police Reform) (Ministry of Justice and Public Security 2014-2015) clearly outlined the importance of Norwegian Police Service adjustments required to improve the objectives of its mission. Based on all of the above, the final conclusion for reform process was the proposal to change the structural set up of the organization of the Norwegian Police Force by reducing the organizational framework from 24 to 12 Police Districts. My analysis illustrates that the Government White Paper on a Proximity Police Reform utilises the police organization as an instrument or tool in order to improve strategic objectives for the Norwegian Police Service in general. Furthermore, the Government was clear about the need to reorganize as the means to ensure overall objectives were reached. My analysis further shows that the content of the Proximity Police Reform focused more on regulatory action than on operational management. These findings coincide with the trends seen around us in society today, especially within the legal and justice sector, where overall focus is more on regulatory action and control than on operational management.