Hybrid educators in teacher education: A study of their epistemic boundary work

Abstract

This article-based thesis investigates the epistemic characteristics of hybrid educators’ boundary work in the context of Norwegian teacher education. With employment both as schoolteachers and educators, hybrid educators provide an interesting case to study the work of professionals who are associated with an expectation of “building bridges” between two knowledge domains. Even though several researchers have emphasised the importance of creating stronger relations between the epistemic communities of teacher education, few have empirically investigated how such relations are constructed in educators’ everyday activities. Furthermore, a shared characteristic among existing studies is the focus on higher educationbased educators as carriers of expertise into the school context; studies on schoolteachers who work as hybrid educators in higher education are lacking. This thesis contributes to this research gap by empirically investigating how schoolteachers who work at teacher education boundaries relate to and engage with knowledge in their everyday work. Based on observational data and interviews, the empirical studies illuminate different epistemic aspects of hybrid educators’ boundary work: The first article examines how hybrid educators negotiate and establish their knowledge contribution in relation to already existing expertise in the higher education context. The analyses identify a contradiction between teacher education leaders’ tendency to downplay boundaries on the one hand, and on the other, hybrid educators’ experience of lacking inclusion, hierarchies, and power imbalances. The findings highlight the importance of recognising expertise as differentiated and as mobilised or silenced through participation in specific professional practices. The second article investigates how hybrid educators relate to and engage with institutional practices and knowledge demands in the higher education context, focusing specifically on their engagement with research-based knowledge. The analyses identify research to be a vague and taken-for-granted expectation that hybrid educators are provided with few directions in approaching, and further highlight a pattern of distanced research engagement. Whereas the second article focuses on how hybrid educators interpret and engage with knowledge associated with the higher education context, the third article directs attention towards how they make use of the knowledge they bring from the school context by directing analytical attention towards practice-based artefacts. The findings demonstrate the complex task involved in “translating” such artefacts in ways that make relations between “theory” and “practice” transparent and studyable in a new context. Across the three articles, the findings demonstrate how hybrid educators conduct boundary work both to clarify differences and enable connections. The thesis identify key characteristics of hybrid educators’ boundary work as concerned with connecting with—or disconnecting from—higher education-based practices, creating knowledge relations, and negotiating responsibilities in the higher education context. The study further highlights the potential in better utilising the different expertise that hybrid educators bring to higher education-based teacher education. Rather than viewing the divisions that hybrid educators bring to the fore as damaging binaries, this study implies that teacher education institutions should foster hybrid expertise to reshuffle dominant perceptions of what knowledge has the most value in the different teacher education domains. Theoretically, this thesis demonstrates how the boundary work construct can be developed to illuminate the complex epistemic work involved in establishing relations across teacher education boundaries.

Denne artikkelbaserte avhandlingen utforsker epistemiske aspekt ved grensearbeidet til hybride lærerutdannere i norsk lærerutdanning (lærere i kombinasjonsstillinger). Som lærere og lærerutdannere representerer hybride lærerutdannere utfordringer ved å skape praksisrelevans i høyere utdanning, og danner et interessant utgangspunkt for å utforske arbeidet til profesjonsutøvere som forventes å “bygge bro” mellom to kunnskapsdomener. Eksisterende forskning har i økende grad rettet oppmerksomhet mot samarbeid og partnerskap mellom ulike domener av lærerutdanningen, men få har bidratt med empirisk forskning på hvordan hybride lærerutdannere skaper kunnskapsrelasjoner i sitt daglige arbeid. Et videre fellestrekk ved forskningen på hybride lærerutdannere er at søkelyset rettes mot utdannere fra høyere utdanning som “bærere” av ekspertise inn i skolekonteksten; få studier setter søkelys på lærere som bærere av ekspertise inn i høyere utdanning. Basert på observasjonsdata og intervju utforsker de empiriske studiene i denne avhandlingen ulike aspekt ved hybride lærerutdanneres epistemiske grensearbeid: Den første artikkelen utforsker hvordan hybride lærerutdannere forhandler og etablerer sitt kunnskapsbidrag i høyere utdanning. Analysen identifiserer spenninger mellom lærerutdanningslederes tendens til å nedtone forskjeller og grenser mellom høyere utdanningsbaserte utdannere og hybride lærerutdannere på den ene siden, og på den andre, hybride lærerutdanneres oppfattelse av hierarki og manglende introduksjon til etablerte praksiser i høyere utdanning. Funnene framhever at kunnskap og ekspertise må anerkjennes som differensiert, og som noe som blir mobilisert eller stilnet i ulike profesjonelle kontekster. Den andre artikkelen retter søkelyset mot hvordan hybride lærerutdannere kobler seg på institusjonelle praksiser og kunnskapskrav i høyere utdanning, og fokuserer særlig på deres bruk av “forskning”. Funnene demonstrerer et distansert forhold til forskning, og viser videre at forskning framstår som en vag, selvsagt forventning som hybride lærerutdannere får lite hjelp i å tilnærme seg. Der den andre artikkelen utforsker hvordan hybride lærerutdannere kobler seg på kunnskap i den høyere utdanningskonteksten, utforsker den tredje artikkelen hvordan de tar i bruk kunnskapen de bringer med seg fra skolekonteksten ved å rette analytisk blikk mot artefakter. Funnene framhever det krevende og kreative arbeidet det innebærer å “oversette” artefakter fra skolekonteksten på en måte som synliggjør koblinger til forskning og teori i høyere utdanning. På tvers av de tre artiklene viser funnene hvordan hybride lærerutdannere utfører grensearbeid som kobler dem til—eller distanserer dem fra—høyere utdanningspraksiser, hvordan de skaper kunnskapsrelasjoner, og hvordan de forhandler sitt kunnskapsbidrag. Avhandlingen diskuterer nødvendigheten av å tydeliggjøre forventingene til lærerutdannere som jobber på tvers av kunnskapsdomer, og belyser potensialet i å legge vekt på forskjeller og framheve den unike hybride ekspertisen disse lærerutdannere bringer til høyere utdanning. Videre demonstrerer avhandlingen hvordan teoretiske perspektiver på grensearbeid kan videreutvikles for å bedre synliggjøre de epistemiske aspektene ved å skape relasjoner mellom to kunnskapsdomener.