Kjærlighet og respekt: Svakheter og styrker ved David Vellemans teori om kjærlighet som en moralsk emosjon

Abstract

Denne artikkelen ser nærmere på David Vellemans teori om kjærlighet (Velleman, 1999). Ifølge Velleman er kjærlighet for andre personer en moralsk emosjon i den forstand at den nødvendigvis involverer den moralske holdningen respekt; både kjærlighet og respekt er responser på personers iboende verdighet som formål i seg selv. Jeg tar her for meg det jeg anser som de to viktigste innvendingene mot denne teorien. Den første innvendingen er at hans teori ikke kan gjøre rede for det partikulære og selektive ved kjærlighet. Den andre innvendingen er at hans teori heller ikke kan redegjøre for forskjellige former for kjærlighet. Felles for disse innvendingene er at Velleman overser betydningen av den relasjonelle konteksten for kjærlighet. Selv om innvendingene er berettiget, medfører ikke det at vi må avvise Vellemans sentrale tese om respekt som en nødvendig betingelse for kjærlighet. Jeg argumenterer for at en teori om kjærlighet som en respons på en generisk verdi vi alle deler, er kompatibel med en teori om kjærlighet som en berettiget (eller passende) respons på grunner for selektivitet.

In this article I examine David Velleman’s account of love (Velleman, 1999). On his account, love for other persons is a moral emotion in the sense that it necessarily involves the moral attitude of respect; both love and respect are responses to the inherent value (dignity) of the other as an end in him- or herself. I consider two important objections to his account. The first objection is that his theory cannot account for the particularity and selectivity of love. The second objection is that his theory cannot account for different modes of love. Both objections stresses that Velleman ignores the importance of the relational context for love. However, even if these objections are justified, it does not follow that we need to reject Velleman’s central thesis; that respect is a necessary condition for love. Rather, I will argue that an account of love as a response to a generic value we all share, is compatible with a theory of love as a justified (or appropriate) response to reasons for selectivity.