Øko-estetisk refleksjon i praksis: Hvilken rolle kan kunst spille i den øko-filosofiske samtalen med ungdom.
Abstract
Inspirert av Nasjonalmuseets bruk av filosofisk samtale i kunstformidlingen til elever spør jeg om det er mulig å utvide dette konseptet ved bruk av estetiske virkemidler.
For å besvare spørsmålet har jeg gjort et litteratursøk for å finne aktuelle øko-filosofiske kunstprosjekter. Jeg velger tre prosjekter og analyserte disse nærmere for å finne eventuelle fellestrekk. Jeg finner fire estetiske aspekter som går igjen i disse kunstprosjektene og som jeg velger som estetiske kategorier. Det er sanselighet, perspektivveksel, potensialitet og mobilisering av ansvar. Jeg undersøker disse nærmere ved å finne ut hvordan de er forankret i kunstteorien, og om en teoretisk vurdering kan si oss noe om deres potensialer for den filosofiske samtalen.
For å prøve ut om kategoriene lar seg bruke praktisk i form av aktiviteter utvikler jeg et prosjektdesign med ungdommer som gjennomføres på to klasseturer i naturen. Turen representerer en kombinasjon av aktiviteter basert på kunstkategoriene og elementer av tradisjonell filosofisk samtale. Ved hjelp av aksjonsforskning med feltnotater og ikke-deltagende observasjon kommer jeg fram til min empiri.
Undersøkelsen viste at de estetiske kategoriene i form av aktiviteter skapte stort engasjement om naturtemaet og tillit til medelevene i den filosofiske samtalen som fulgte. Det kan konkluderes med at sanselighet, perspektivveksel, potensialitet og mobilisering av ansvar bringer inn i den filosofiske samtalen en kvalitativ merverdi ved at de åpner nye innganger til refleksjon.
Undersøkelsen viser at kunsten kan bidra med estetiske potensialer til den filosofiske samtalen, at prosjektet er gjennomførbart og at bruk av kunstneriske virkemidler gir deltakerne en kvalitativt annerledes opplevelse som speiler seg i stemningen og engasjementet til ungdommene. Tilliten som oppstår har en positiv virkning på den etterfølgende filosofiske samtalen. Det ligger et stort potensial i de estetiske kategoriene, men konseptet må videreutvikles for å finne den rette balansen mellom aktiviteter og samtale.