Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFrøyland, Kjetil
dc.contributor.authorBallo, Jannike. G
dc.contributor.authorAnne, Leseth
dc.contributor.authorTalieh, Sadeghi
dc.contributor.authorAbdelzadeh, Ali
dc.contributor.authorAnvik, Cecilie. H
dc.contributor.authorAlecu, Andreea. I
dc.contributor.authorEinarsdóttir, Margrét
dc.contributor.authorGaini, Firouz
dc.contributor.authorGörlich, Anne
dc.contributor.authorJulkunen, Ilse
dc.contributor.authorLarsen, Christina V. L.
dc.date.accessioned2022-03-10T09:33:18Z
dc.date.available2022-03-10T09:33:18Z
dc.date.issued2022-03-10
dc.identifier.isbn978-82-7609-434-3
dc.identifier.issn2703-836X
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2984178
dc.description.abstractKompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) ved OsloMet fikk høsten 2019 i oppdrag fra AID og Nordisk Ministerråd å utarbeide en kunnskapssammenstilling av relevant nordisk forskningslitteratur om utsatte unge, utenforskap og inkludering. Ansvaret ble lagt til en gruppe forskere ved OsloMet/KAI som har samarbeidet med en ekstern forskergruppe, referansegruppe og brukergruppe, alle med representanter fra de nordiske landene/områdene. Et strategisk litteratursøk ble gjennomført bestående av et systematisk søk, og en innhenting av relevante studier basert på innspill fra forskergruppa. 84 studier ble inkludert. Hovedfokuset har vært på samfunnsvitenskapelige studier om inkludering i arbeid og skole, og samfunn. Litteraturgjennomgangen viser mange felles utfordringer i de nordiske landene, men også kontekstuelle forskjeller. Studiene beskriver en rekke positive virkninger for utsatt ungdom av ulike innsatser. Vi finner en samstemthet i litteraturen om hva som skal til å forbedre mulighetene for inkludering. Sentralt er det å legge til rette for «gode møter», gode relasjoner, etablere fellesskaper, tilby passe tett individuell oppfølging fra hjelpere med inkluderingskompetanse, samt å legge til rette for medvirkning. I tillegg er forhold på strukturelt nivå viktige, så som koordinering og samarbeid, fleksible veier gjennom utdanningssystemet, samt parallellitet og samtidighet i bistand og innsatser. Et hovedpoeng er at det kreves kontinuitet og varighet i tiltak og innsatser. Vi finner en svakhet i effektstudiene for den nordiske konteksten ved at de ikke studerer inkludering som fenomen og er utydelige på virkningen av ulike innsatser for utsatt ungdom.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherArbeidsforskningsinstituttet, OsloMet – storbyuniversiteteten_US
dc.relation.ispartofseriesRapport;2022:02
dc.subjectUtsatt ungdomen_US
dc.subjectNEETsen_US
dc.subjectarbeiden_US
dc.subjectskoleen_US
dc.subjectsamfunnen_US
dc.subjectinkluderingen_US
dc.titleInkludering av unge i skole, arbeid og samfunn – en sammenstilling av kunnskap fra nordisk forskningen_US
dc.typeReporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber177en_US
dc.relation.projectArbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel