Inkludering av unge i skole, arbeid og samfunn – en sammenstilling av kunnskap fra nordisk forskning
Frøyland, Kjetil; Ballo, Jannike. G; Anne, Leseth; Talieh, Sadeghi; Abdelzadeh, Ali; Anvik, Cecilie. H; Alecu, Andreea. I; Einarsdóttir, Margrét; Gaini, Firouz; Görlich, Anne; Julkunen, Ilse; Larsen, Christina V. L.
Report
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2984178Utgivelsesdato
2022-03-10Metadata
Vis full innførselSamlinger
- AFI rapport [365]
Sammendrag
Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) ved OsloMet fikk høsten 2019 i oppdrag fra AID og Nordisk Ministerråd å utarbeide en kunnskapssammenstilling av relevant nordisk forskningslitteratur om utsatte unge, utenforskap og inkludering. Ansvaret ble lagt til en gruppe forskere ved OsloMet/KAI som har samarbeidet med en ekstern forskergruppe, referansegruppe og brukergruppe, alle med representanter fra de nordiske landene/områdene. Et strategisk litteratursøk ble gjennomført bestående av et systematisk søk, og en innhenting av relevante studier basert på innspill fra forskergruppa. 84 studier ble inkludert. Hovedfokuset har vært på samfunnsvitenskapelige studier om inkludering i arbeid og skole, og samfunn.
Litteraturgjennomgangen viser mange felles utfordringer i de nordiske landene, men også kontekstuelle forskjeller. Studiene beskriver en rekke positive virkninger for utsatt ungdom av ulike innsatser. Vi finner en samstemthet i litteraturen om hva som skal til å forbedre mulighetene for inkludering. Sentralt er det å legge til rette for «gode møter», gode relasjoner, etablere fellesskaper, tilby passe tett individuell oppfølging fra hjelpere med inkluderingskompetanse, samt å legge til rette for medvirkning. I tillegg er forhold på strukturelt nivå viktige, så som koordinering og samarbeid, fleksible veier gjennom utdanningssystemet, samt parallellitet og samtidighet i bistand og innsatser. Et hovedpoeng er at det kreves kontinuitet og varighet i tiltak og innsatser. Vi finner en svakhet i effektstudiene for den nordiske konteksten ved at de ikke studerer inkludering som fenomen og er utydelige på virkningen av ulike innsatser for utsatt ungdom.