En studie om innvandrerforeldres møte med barnevernet

Abstract

Tema og bakgrunn Denne studien handler om hvordan ikke-vestlige innvandrerforeldre opplever å bli ivaretatt av barnevernet. Formålet har vært å frembringe kunnskap om innvandrerforeldres tanker og opplevelser i møte med barnevernet. I undersøkelsen har det blitt vektlagt å kunne løfte fram foreldrenes stemmer. Studien har blitt utforsket på bakgrunn av en personlig interesse for barnevernets ivaretakelse av innvandrerforeldre, ettersom dette er et område som jeg opplever ikke blir særlig synliggjort innen barnevernsfaglige felt.

Metodisk tilnærming I oppgaven har det blitt benyttet kvalitativ tilnærming med bruk av intervju som metode for datainnsamlingen. Intervjuene er gjennomført med fire informanter fra primærmedisinsk verksted. Informantene har øst-afrikansk bakgrunn og er foreldre som har vært i kontakt med barnevernet. Den kvalitative tilnærmingen er valgt for å kunne belyse informantenes subjektive opplevelser, erfaringer og oppfatninger. For å kunne løfte fram dette ble det utført en tematisk analyse av datamaterialet. Ved hjelp av denne analysen fikk jeg innblikk på ulike temaer om hvordan innvandrerforeldrene opplever å bli ivaretatt av barnevernet.

Resultater og konklusjoner Sentrale funn i denne oppgaven er inndelt i fire kategorier med titlene: fattigdom, kulturelle forskjeller, mangel på brukermedvirkning og mangel på tillit til myndighetspersoner. Resultatene av analysen ble drøftet i lys av Pierre Bourdieus kapitalformer. Dette bidro til en dypere forståelse av de ulike funnene som ble fremhevet i denne undersøkelsen. Funn i denne studien indikerer at ikke-vestlige innvandrerforeldre opplever utfordringer med å tilpasse seg et nytt land og samfunn. I møte med barnevernet erfarte foreldrene at deres forståelse av samme sak var annerledes enn barnevernets forståelse. Dette hadde en videre innvirkning på deres samarbeid og tydet på at kommunikasjon var en utfordring. En annen årsak til at samarbeid ble svekket mellom barnevernet og innvandrerforeldrene, var på bakgrunn av deres kulturelle forskjeller. Et annet funn var at informantene hadde et stort behov for å kunne medvirke i egen sak. Frykt for barnevernet kontrollmandat, og mistillit til barnevernets beslutningsprosess er andre sentrale forhold i denne undersøkelsen.