Ringer i vannet: Alternativt yrkesfaglig opplæringsløp - mer enn et fagbrev ...»

Abstract

Bakgrunn I samfunnet er det stadig høyere krav om formell kompetanse for å få innpass på arbeidsmarkedet, men ikke alle norske borgere har mulighet til å gjennomføre skolegang innenfor dagens rammer. For innvandrere kan årsakene knyttes til språkferdigheter i norsk og manglende økonomisk mulighet til å gjennomføre fulltidsopplæring. I en østlandskommune har Flyktning- og innvandrertjenesten utarbeidet en opplæringsmodell tilpasset målgruppen. Hensikt Hensikten med studien har vært å bringe frem kunnskap om innvandrerkvinnens opplevelser og erfaringer fra deltagelse i dette opplæringsløpet og se disse i lys av empowerment. Hensikten med refleksjonsoppgaven var å gi rom for refleksjoner rundt rekrutteringsprosessen til min studie og se på disse i samspill med forskningslitteratur med lignende tematikk. Teoretisk forankring Det overordnede vitenskapsteoretiske rammeverket for studien er hermeneutikken. Spreitzers teori om psykologisk empowerment er benyttet i diskusjon av studiens funn. Metode Studien er forankret i en kvalitativ metode i form av individuelle intervjuer, med en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Det empiriske materialet er analysert i tråd med Malteruds STC. I refleksjonsoppgaven er litteraturstudie benyttet som metode. Resultater Analysen av intervjumaterialet resulterte i seks hovedkategorier som betydningsfulle for kvinnene; støttende nettverk, motivasjon, opplæringsløpets struktur, morsrollen, sosial anerkjennelse og faglig kompetanse. Litteraturstudien synliggjorde formidling som hovedtema og tid, emosjonelle og relasjonelle aspekter og forståelse av/interesse for forskning som tilhørende undertemaer. Konklusjon Deltakelse i opplæringsløpet ser ut å ha hatt betydning for kvinnenes opplevelse av empowerment, hvordan de posisjonerer seg i samfunnet og for morsrollen. Tidspunkt og fremgangsmåte for formidling av informasjon om studien har hatt betydning for rekrutteringsprosessen