Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorStette, Ann Helen Høghjelle
dc.contributor.authorThorsteinsen, Catherine
dc.contributor.authorHenriksen, Lena
dc.date.accessioned2022-02-25T09:11:12Z
dc.date.available2022-02-25T09:11:12Z
dc.date.created2022-01-03T08:52:28Z
dc.date.issued2021-05-11
dc.identifier.issn1890-2936
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2981394
dc.description.abstractBakgrunn: Amming og morsmelk har en rekke helsefordeler for både mor og barn. For at kvinner skal få til ammingen, er det viktig med støtte fra partneren deres, og helseinstitusjonen må ha en strukturert og positiv tilnærming til amming. Mor-barn-vennlig standard er et kvalitetsmål for barselomsorgen i Norge, og smitteverntiltakene som myndighetene innførte under koronapandemien, kan ha påvirket hvordan ammehjelpen ble gjennomført på barsel. Hensikt: Hensikten var å beskrive ammehjelpen førstegangsfødende fikk da smitteverntiltakene var på det strengeste under koronapandemien, og hvordan det gikk med ammestarten. Metode: Vi gjorde en deskriptiv tverrsnittsstudie med et elektronisk spørreskjema utviklet for denne studien. Vi rekrutterte kvinnene via sosiale medier. Resultater: Til sammen inkluderte vi 821 kvinner i analysene. Av disse opplevde halvparten å få god ammehjelp. Kvinnene i studien hadde fått lite informasjon og veiledning sammenliknet med det som er forventet av en mor-barn-vennlig avdeling. Partnerens tilstedeværelse hadde ikke innvirkning på informasjonen kvinnene fikk. De som lå over to dager i en barselavdeling, fikk mer informasjon og veiledning. Nesten halvparten av kvinnene ga morsmelkerstatning på barsel. Dette er flere enn det som har kommet frem i norske undersøkelser av spedbarns kosthold. Omtrent 70 prosent av kvinnene i studien fullammet to uker etter fødselen. Konklusjon: Smitteverntiltakene kan se ut til å ha hatt en negativ innvirkning på hjelpen førstegangsfødende fikk med amming i barselavdelingen. I tillegg ser vi at det var mer bruk av morsmelkerstatning, noe som kan ha ført til at færre kvinner fullammet, og lengden på ammeperioden var redusert. Andelen som fullammet to uker etter fødselen i denne studien, var lavere enn resultater som har kommet frem i andre undersøkelser, men studien kan ikke konkludere med at det har sammenheng med smitteverntiltakene. Det vil være nødvendig med forskning på hvordan det går med disse kvinnene videre i ammeforløpet, for å kunne forstå konsekvensene av smitteverntiltakene på lang sikt.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk Sykepleierforbunden_US
dc.relation.ispartofseriesSykepleien Forskning;16 (85747)
dc.subjectAmmingen_US
dc.subjectKoronavirusen_US
dc.subjectTverrsnittsstudieren_US
dc.subjectSmittevernen_US
dc.subjectPandemieren_US
dc.titleCovid-19: ammestart under en global pandemien_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.articlenumber85747en_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1
dc.identifier.doihttps://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2021.85747
dc.identifier.cristin1973464
dc.source.journalSykepleien Forskningen_US
dc.source.volume16en_US
dc.source.pagenumber22en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel