Der vertikal og horisontal styring møtes -Digital transformasjon i offentlig sektor

Abstract

Regjeringen ønsker en digital transformasjon i offentlig sektor, og OECD (2017) har pekt på sterkere styring og samordning av digitalisering i Norge som sentralt for å nå regjerningens mål. Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor 2019 -2025 har flere prioriterte områder som egner seg for å studere samspillet mellom vertikal og horisontal styring. Et av områdene er livshendelsen dødsfall og arv.

Den digitale transformasjonen som kreves i det offentlige, er en oppgave som også vil fortsette etter 2025. Å forstå hvordan styringsrammene legger til rette for samstyring vil derfor være viktige for samfunnet også i tiden fremover.

Basert på teori om vertikal og horisontal styring har vi utviklet en egen analysemodell. En rekke dokumenter som belyser disse to undergruppene av styring er kartlagt, og vi har brukt analysemodellen for å undersøke hvilke statlige styringsrammer som hemmer eller fremmer samstyringen i arbeidet med livshendelsen dødsfall og arv.

Vi konkluderer med at de statlige styringsrammene både hemmer og fremmer samstyringen. Fagansvarlig departement bruker de statlige styringsrammene til å instruere en underliggende virksomhet til å starte og å være pådriver for samstyring. Dette følges ikke opp av andre departementer. Det blir da opp til den enkelte virksomhet å prioritere hvilke samarbeid de skal delta i. Dersom virksomhetene som er berørt ikke deltar kan det ha betydning både for samstyringens legitimitet og måloppnåelse.