Eye-tracking: Et historisk innblikk og hva som måles
Peer reviewed, Journal article
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2980050Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). 2021, 48 (2), 253-264. http://www.nta.atferd.no/journalissue.aspx?IdDocument=986Sammendrag
Historisk sett har forskning på det okulære systemet vært av stor interesse. Teknologiske nyvinninger har gitt muligheter for å kunne forstå det okulære systemet bedre, noe som har resultert i spesifikke enheter for øyemålinger, mindre inngripende instrumenter, og bruksområder basert på teknologien. Kunnskap om stimuluskontroll og variabler som kan påvirke og etablere stimuluskontroll, er særs viktig innenfor atferdsanalyse. Observeringsresponser står sentralt i vurderingen av spørsmål knyttet til stimuluskontroll. Øyebevegelser kan være en måte å måle observeringsresponser på, og utgjør en av de vanligste måtene å tilegne seg informasjon om omgivelsene. Dette kan skje for eksempel ved å rette blikket mot en stimulus før utførelsen av neste handling. For å registrere hvor en person ser kan man bruke eye-tracking som et verktøy. Det å måle hvor folk ser ved bruk av eye-tracking anvendes innen mange fagfelt, og kan være fruktbart i analysen av relasjoner mellom miljø og atferd. I denne artikkelen beskriver vi historiske hovedtrekk i utviklingen av eye-tracking, samt redegjør for de sentrale målingene ved bruken av eye-tracking. Historically, research on the ocular system has been of great interest. Technological innovations have provided opportunities to better understand the ocular system, which has resulted in specific measuring units of eye movements, less intrusive instruments, and applications based on the technology. Knowledge of stimulus control and variables that can influence and establish stimulus control are particularly important in behavioral analysis. Observing responses are central to the assessment of questions related to stimulus control. Eye movements can be a way of measuring observing responses and are one of the most common ways of acquiring information about the environment. This can be done, for example, by looking at a stimulus before responding. To register where a person sees, one can use eye-tracking as a tool. Measuring where people see using eye-tracking is used in many disciplines and can be fruitful in the analysis of relationships between the environment and behavior. In this article, we describe the main historical features in the development of eye-tracking, as well as explain the key measuring units within eye-tracking.