Universitets- og høgskolebibliotekenes rolle i forskningsformidling. En kvantitativ studie som kartlegger UH-bibliotekenes formidlingstiltak i Norge
Abstract
Denne masteroppgaven tar utgangpunkt i problemstillingen På hvilke måter og i hvilken grad driver UH-biblioteker i Norge med forskningsformidling per i dag? og undersøker ved hjelp av et spørreskjema hvilke formidlingstiltak akademiske biblioteker i Norge jobber med. Kartleggingen gir et overordnet innblikk i både samarbeid med de ulike aktører og hvilke hindre som finnes i forbindelse med formidlingstiltakene. Metode: Studien baserer seg på en kvantitativ, semistrukturert spørreundersøkelse som ble sendt til 121 UH-biblioteker. Hovedfunn: I denne studien deltok 55 biblioteker. Flertallet av respondentene jobber formelt med forskningsformidling, men i ulik grad. Forskjellene er begrunnet bibliotekene sine ulike ressurser og organisatoriske forhold ved det enkelte bibliotek. UH-bibliotekene i Norge støtter hovedsakelig primærmålgruppens arbeid innen forskningsformidling og derfor rettes formidlingsaktivitetene mot målgrupper som har bruk for kunnskapen. Konklusjon: Masteroppgaven avslutter med følgende konklusjon: Universitets- og høgskolebibliotekene i Norge formidler ansattes forskning i stor grad forskerintern og brukerrettet, og i mindre grad allmennrettet. This master thesis seeks to answer the research question “In which ways and to what extent do academic libraries in Norway currently work with scientific dissemination?” and maps out the different activities of scientific dissemination at Norwegian university- and college libraries. The survey also maps out in which alliances academic libraries work and what obstacles they meet. Method: This study is conducted by a quantitative web-based and semi-structured questionnaire which recruited 121 academic libraries. Major findings: 55 respondents participated in this non-representative study which showed more than half of the participants’ libraries officially work with scientific dissemination. However, the extent varies with resources and other conditions applying for each individual institution. The study shows that most of the libraries’ dissemination is a support for researchers, thus their activities are majorily directed towards scientists and users of the information. Conclusion: Academic libraries in Norway work mostly with scientific dissemination towards a scientific audience and user groups that aim for innovation, but to a lesser degree to the public.