Elevens utfordring - industriens mulighet: Hva kreves for at elever med særlige utfordringer kan få jobb i verkstedindustrien

Abstract

Elever med særlige behov har etter loven muligheter for tilrettelegging og tilpassing av skolehverdagen, både i grunnskolen og i den videregående opplæringeng. Likevel ser vi at overgangen mellom grunnskolen og videregående skole kan være problematisk. I vår masteroppgave ønsker vi å legge grunnlaget for en formalisert framgangsmåte, en lokal læreplan, for å minske gapet mellom skolegang og ordinært arbeidsliv for denne elevgruppen. Masteroppgavens problemstilling er «Hva kreves for at elever med særlige utfordringer kan få jobb i verkstedindustrien?». Denne oppgaven er et utviklingsarbeid. For å endre praksis i undervisningen, har vi satt oss som mål å ta utgangspunkt i verkstedindustriens reelle krav og forventninger i forhold til nyansettelser. Målsettingen har vært å finne skjæringspunktet mellom elevenes kapasitet og verkstedenes krav til ferdighet og kompetanse i arbeidshverdagen. Vårt teoretiske ankerfeste har vært Dreyfus & Dreyfus’ modell for ferdighetstilegnelse «Fra nybegynner til ekspert». Vi mener at modellen på en god måte beskriver en praksisbasert tilnærming til læring, slik vi kjenner den igjen fra verkstedundervisningen. Vi har gjort kvalitative intervjuer med ansatte i ti verksteder. Resultatet av analyse og drøfting av dette har vi så sammenholdt med den erfaring vi har og de spesifikke prosjektoppgaver vi har gjort med våre elever. Ut fra dette har vi konkludert med at endring i undervisningspraksis bør følge tre hovedlinjer: Det bør for det første være større fokus på interesse for de faktiske arbeidsoppgavene, altså en spesialisering innen fagfeltet, heller enn generell verkstedferdighet. Dernest må elevene ha faste rammer for oppmøte, tilstedeværelse og adferd, altså tilpasse seg arbeidsmiljøet heller enn at skole og arbeidsmiljø tilpasses eleven. Og til sist praktisk systemforståelse, altså forståelse for komponenters og verktøys virkemåte og bruksområder heller enn undervisning i isolerte enkeltelementer.