Troubleshooting in Norwegian Sign Language: A conversation analytic approach to other-initiations of repair in multiperson Norwegian Sign Language interaction, and ways to communicate conversation analytical data on signed languages in printed and online publications

Abstract

I denne avhandlinga presenterer jeg en studie av samtaler mellom døve kollegaer på norsk tegnspråk, og hvordan de underveis i samtalen løser problemer med å oppfatte eller forstå. Studien er gjort innenfor den metoden og teorien som kommer fra samtaleanalysen. Samtaleanalyse brukes til å utforske sosial samhandling og hvordan folk gjør ulike ting i samtale. Jeg har samlet inn data ved å filme seks samtaler med grupper på mellom tre og seks deltakere som snakker uformelt i en pause i løpet av arbeidsdagen. Funnene viser hvordan en deltaker kan få en annen deltaker til å gjenta, omformulere, eller forklare noe de nettopp sa. Disse praksisene kaller vi andreinitieringer av selvreparasjoner. Noen av disse reparasjons-initieringene beskrives som uspesifikke, altså at de ikke sier noe om akkurat hva det var med forrige replikk som var problematisk. Dermed behandler den uspesifikke reparasjonsinitieringen hele forrige ytring som problematisk hele forrige ytring som problematisk. Eksempler på slike på norsk er «Hæ?» eller «Unnskyld?». Andre formater av reparasjons-initieringer kaller vi avgrensende, og disse gir på forskjellige måter og i ulik grad informasjon som hjelper den andre med å finne ut hva som var problemet. Eksempler kan være «Hvem sa du at møtte?» eller «Hva mener du med kynisk?». De ulike formatene av andreinitieringer av selvreparasjon er analysert både kvalitativt og kvantitativt og funnene er sammenliknet med funn fra andre talte og tegnede språk. Blant resultatene kan vi nevne at det er flest av de avgrensende reparasjonsinitiativene som inneholder «forslag» til hva som ble sagt eller ment. Blant de uspesifikke reparasjonsinitiativene er det flest av de der det ikke brukes noen leksikaliserte tegn, men bare gester, ansiktsuttrykk, eller bevegelser med hodet eller kroppen. Det er ingen tilfeller av tegnet UNNSKYLD eller andre eksplisitte beklagelser. En underforstått måte å få den andre til å gjenta eller på en annen måte reparere det som nettopp ble sagt, som er funnet i argentinsk tegnspråk, kan vi kalle «frys». Den innebærer at den som blir snakket til holder blikket festet på den som snakker også etter at replikken er ferdig, og holder ansiktet og kroppen helt i ro, akkurat som om forrige ytring ikke var ferdig. Vi vet ikke om det gjøres bevisst, men vi ser at det fungerer. Denne måten å framkalle selvreparasjon på er også funnet i denne studien av norsk tegnspråk. I motsetning til hva som har blitt hevdet før, viser det seg at ganske mange reparasjonsinitieringer ikke umiddelbart fører til en løsning sånn at samtalen kan fortsette. En problemkilde kan bli angrepet to eller flere ganger. Et forsøk på selvreparasjon kan også bli et nytt problem. Da får vi multiple reparasjons-initieringer. Av og til kan til og med en reparasjonsinitiering være rettet mot forrige reparasjonsinitiering. Da får vi en to-lags reparasjonssekvens der den ene må fikses før den andre kan ordnes opp i og samtalen kan komme videre. Funn fra studien viser også at reparasjonsinitieringer med forslag til løsning er mer vanlig blant de siste, eller avsluttende reparasjonsinitieringene, mens de uspesifikke reparasjonsiniteringene og spesielt «frys»-responsen er vanlig blant de første-forsøkene som ikke nødvendigvis fører fram. I samtaleanalyse lages detaljerte transkripsjoner som viser akkurat hva som ble sagt, men også hvordan det ble sagt, med nøling, repetisjoner, feilsnakk, latter, tonefall, tempo osv. Også overlappinger, der folk snakker samtidig blir nøyaktig notert. Ofte brukes det flere linjer over hverandre for å vise hva samtaledeltakerne gjør med kroppen, som for eksempel blikkretning, ansiktsuttrykk og gester. Flere linjer kan også brukes dersom forskningen formidles på et annet språk enn det språket som undersøkes. I denne studien er det norsk tegnspråk som undersøkes mens jeg skriver om det på engelsk, og transkripsjonene har egne linjer for oversettelse for tegn-for-tegn-oversettelse («glossing») som viser hva som blir gjort på det originale språket. Avhandlinga er et bidrag til forskninga på samtalereparasjon, men bidrar også, metodisk, til fagfeltet transkripsjon. En stadig tilbakevendende utfordring i dette arbeidet har vært hvordan de tegnspråklige utdragene skal presenteres sånn at de som ikke kan norsk (eller noen annet) tegnspråk skal skjønne noe av det, samtidig som det er et poeng å unngå å framstille norsk tegnspråk på en uheldig måte. Avhandlinga diskuterer og eksperimenter med ulike måter å framstille de ofte ganske kompliserte utdragene. Det brukes for eksempel video med tekst (ofte i sakte film), flere-linjers transkripsjon der tegn-for-tegn er representert med engelske ord og med oversettelser, men også tegneserie-inspirerte grafiske transkripsjoner. Disse kombinerer bildeseriene, som vi kjenner fra mange skriftlige artikler om tegnspråk, med snakkebobler og andre konvensjoner fra tegneseriene. Resultatene fra avhandlinga kan danne grunnlag for å undersøke andre sammenhenger også, som for eksempel i samtaler med tolk, eller situasjoner der noen som holder på å lære norsk tegnspråk snakker med andre i samme situasjon, eller at de snakker med noen som kan norsk tegnspråk godt.

In this thesis, I present a study of the ways in which deaf, proficient signers of Norwegian Sign Language (NTS) in informal, multiperson conversations deal with trouble of understanding or perception. The study is conducted within the methodological and theoretical constraints of conversation analysis. This is an approach to studying language and communication that uses (sometimes extensive) corpora of naturally occurring talk to induce participants’ preference for conducting various actions in conversation. For this study, a corpus was collected, consisting of six conversations where groups of three to six participants are having an informal chat during a break during their working hours. Findings show different practices that make the other participants repeat, rephrase, or explain what they just said. These practices are referred to as other-initiations of self-repair. Some of these repair-initiations are described as open in that they do not give any clue about exactly what was problematic. They hence treat the whole prior turn as a trouble-source. Examples in English are for example, “Huh?” or “Pardon?”. Other formats of repair-initiations are restricted and to different degrees and in various ways locate the problematic part of the troublesome turn, like for example, “Who did you say you met?” or What do you mean cynical?”. The different formats of other-initiation of self-repair in the totally 60 minutes of informal multiperson interaction are analyzed both qualitatively and compared to other spoken and signed languages. Among the results are that the restricted repair-initiations containing a “suggestion” (a candidate offer) are the most frequent, and that among the open repair-initiations, those expressed without any lexicalized unit dominate. An implicit practice for other-initiating self-repair is the freeze-look response, which is also found in Argentine Sign Language. It consists of the recipient holding their gaze on the utterer after the completion of the trouble-source utterance. We cannot tell if this is an intentional practice, but we can see that it works. Contrary to earlier claims, repair-initiations quite often do not instantly lead to self-repair that restores the progress of the conversion. One trouble-source may be targeted two or several times. A tentative self-repair can also become a new trouble-source. This way we get multiple repair-initiations, linked together in different ways. Occasionally, even a repair-initiation can become target of a subsequent repair-initiation, constituting an embedded sequence of repair that must be sorted out before the embedding can be resolved and the conversation can be brought back on the track. Findings from the study show that candidate offer repair-initiations are more frequent in the last and closing positions, restoring the progress of the conversation. Open-class repair-initiations, and especially the freeze-looks responses, are more frequent among first attempts, which do not necessarily lead to a solution of the trouble. To examine conversations with close scrutiny, conversation analysis makes use of detailed transcripts. Such transcripts typically are designed to convey not only what is said, but precisely how it is said, with stuttering, hesitations, repeats, laughter, changes in pitch and pace etc. Also overlapping talk, when people are talking simultaneously, is carefully noted. Multiple lines are employed to show embodied conduct such as facial expressions, gaze, and gestures, but also for translating and glossing, when the data examined is in language other than that of the publication, as is the case in this study. This thesis contributes to research on conversational repair in NTS, and, methodologically, also to the field of transcription. A recurrent challenge in this work has been how to present the signed language extracts in ways that both are possible to understand for those who do not know Norwegian (or any) signed language, and that serve the language a minimum of justice. The thesis discusses and experiments with different ways of notating the conversations with its often complex trajectories and communicating them to the reader through different media, such as subtitled, sometimes slowed down video clips, multilinear transcripts with the signs represented with English words, translations and comic-strip inspired graphic transcripts. These combine the photo sequences found in numerous written texts about signed communication with speech bubbles and other conventions known from comics. This study examines conversations between deaf, NTS signing coworkers, in quite mundane situations. The results can serve as a baseline for examinations of conversational repair practices in other, more specialized contexts, like interpreter-mediated conversations, or learners of Norwegian Sign Languages in conversation with each other or with proficient signers.