Et kritisk blikk på utviklingspsykologien i barnevernutdanningen
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2827564Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
- SAM - Master i Barnevern [111]
Sammendrag
Avhandlingen har satt søkelys på barnevernspedagog-studentenes faglitteratur representert ved et par sentrale bøker som de siste årene har vært rådende i utdanningene. Den har funnet at diskursen i litteraturen kan ha skapt en forestilling om uforanderlige, iboende miljøbetingelser hos omsorgsgivere. Berettigede hjelpetiltak kan dermed ha blitt vurdert nytteløse.
Problemstilling:
Hvilken diskurs er den rådende i barneverntjenestens fagbøker innenfor utviklingspsykologien, og hvilke konsekvenser kan en eventuell hegemonisk problemorientert diskurs ha på ressursorienterte diskurser?
To fagbøker er valgt for litteraturstudiet. Bøkene ble valgt ut på grunnlag av representativitet og fagbredde. Diskursteori ble benyttet i dataanalysen. Undersøkelsen av de to bøkene mener å ha funnet en diskurs med overdreven vekt på den sosiale arven. Avhandlingen antyder at dette kan ha vært med på å overføre til praksis en feilslått deterministisk forforståelse av omsorgsviktede foreldre.
Avhandlingen har funnet et mulig hegemoni i det representative teorigrunnlaget i utviklingspsykologi. Barneverntjenesten anvender utviklingspsykologien som et arbeidsverktøy, og denne har både ressursorienterte og problemorienterte perspektiver. Undersøkelsens resultater peker i retning av en manglende balanse mellom nevnte perspektiver. Videre belyser avhandlingen hvordan diskursen i fagbøkene innen utviklingspsykologi er med å konstruere praksisfeltet. Hegemoniet antas å påvirke handlingsvalg og utfall i negativ retning.
Funnene i undersøkelsen antyder at fagbøkene ikke fremstiller en nyansert forståelse, men har tvert imot en ensidig fremstilling. Avhandlingen konkluderer at nyutdannede barnevernspedagoger med liten erfaringsbredde av den grunn kanskje vil mangle en tilstrekkelig nyansert forståelse av virkeligheten. Avhandlingen undrer om sårbare omsorgssviktede foreldre kan stå i fare for å bli stigmatisert og ikke å få den nødvendige forebyggende hjelpen de trenger. Følgen kunne være at barn i Norge kan utsettes for traumet av unødige omsorgsovertakelser.