Hit, men ikke lenger? En studie om mangelen på kvinnelige toppledere i finansbransjens private sektor.

Abstract

Mangelen på kjønnsbalanse i toppledelsen i privat sektor har vært et mye omtalt tema i lang tid. Vi vil i denne studien ta for oss finansbransjen og komme med et bidrag til debatten rundt kjønnsgapet på toppledernivå. Vårt formål var å undersøke hva mangelen på kvinnelige toppledere skyldes. Er kvinner mindre ambisiøse med tanke på å få seg en topplederjobb sammenlignet med menn? Er familieforpliktelser et større problem for kvinner enn for menn? Forventer kvinner å bli diskriminert, eller blir de faktisk diskriminert? Tidligere forskning på området har stort sett blitt gjennomført i offentlig sektor i finansbransjen. Her har det ikke blitt konstatert gap i ambisjonsnivå, tvert imot er likheten mellom kjønnene slående. Det blir ikke avdekket diskriminering som kan forklare underrepresentasjonen av kvinnelige ledere. Storvik (2005) konkluderte blant annet med at den lave andelen kvinnelige ledere må sees på som et etterslep av prosesser langt tilbake i tid. Det vil bli interessant å se om den samme problematikken er gjeldende nå, mer enn 15 år senere. Vi har benyttet oss av både kvalitativ og kvantitativ metode i denne studien, med et teoretisk rammeverk som har dannet grunnlaget for utformingen av våre hypoteser. For å teste hypotesene har vi innhentet data fra totalt 351 respondenter som er ansatt på ulike stillingsnivåer i finansbransjens private sektor. Vi har gjennomført korrelasjons- og regresjonsanalyser samt kjikvadrat-tester for å analysere funnene våre. I tillegg har vi gjennomført fire intervjuer med ledere fra bransjen for å få litt dypere innsikt i alt fra rekrutteringsprosesser, deres tanker om kjønnsdiskriminering i bransjen og hva de tror er årsaken til den manglende kjønnsbalansen på toppledernivå. Hovedfunnene i studien viser oss at årsaken som forventet er sammensatt. Kvinner har tilsynelatende et noe lavere ambisjonsnivå enn menn når det kommer til å bli toppledere, spesielt når barn og familieliv blir en faktor. De forventer også i større grad å bli diskriminert, noe som også kan være en årsak til at de vegrer seg for å søke topplederjobber.