Lindrende behandling og omsorg i sykehjem og eget hjem: oversikt over systematiske oversikter

Abstract

Dette oppdraget består av en oversikt over systematiske oversikter som har sett på effekten av lindrende behandling og omsorg i sykehjem og eget hjem. Vi utførte i oktober 2020 et litteratursøk i relevante databaser. Vi vurderte referansene, trakk ut data og analyserte resultatene i oversiktene som møtte inklusjonskriteriene. Vi vurderte tilliten til resultatene ved hjelp av verktøyet GRADE. Fem systematiske oversikter ble inkludert. Populasjonen var i hovedsak voksne pasienter med kreft, mens pårørende ble inkludert i to oversikter. Lindrende behandling og omsorg omfattet oppfølging fra palliativt team, bruk av sansehager, støtte til pårørende og ulike alternative tiltak. Relevante utfall var pasientenes og pårørendes livskvalitet, uønskede hendelser, dødssted, pasienttilfredshet, sykehusinnleggelse, funksjonsnedsettelse, depresjon og angst. Rapportens hovedfunn er: • Det er usikkert hvilken effekt hjemmebasert eller sykehjemsbasert lindrende behandling og omsorg har blant pasienter med ulike diagnoser og deres pårørende sammenliknet med vanlig omsorg. • Det er usikkert hvilken effekt lindrende behandling og omsorg i sansehager eller gjennom alternative tiltak har blant pasienter med ulike diagnoser sammenliknet med vanlig omsorg. • Det mangler informasjon om effekten av lindrende behandling og omsorg blant barn og unge. Vi har svært lav tillit til resultatene for samtlige utfall grunnet metodiske skjevheter, manglende presisjon, samt begrenset overførbarhet til norske forhold.

The Norwegian Ministry of Health and Care Services commissioned the Norwegian Institute of Public Health to summarize evidence on the effects of palliative care interventions in nursing homes and in patients' homes. We conducted an overview of systematic reviews. In October 2020, we conducted an extensive literature search. Two researchers independently selected reviews for inclusion, extracted data, and assessed risk of bias and the quality of evidence for all outcomes using the GRADE approach. Five systematic reviews were included. The population was mainly older patients with cancer, while caregivers were included in two reviews. Two reviews studied home-based palliative care, one studied palliative care in nursing homes, whereas the two remaining reviews evaluated horticulture or alternative therapies, such as massage, reflexology, and aromatherapy. The reviews reported outcome data for patients’ and caregivers’ quality of life, adverse events, place of death, patient satisfaction, hospitalization, disability, depression, and anxiety. The results indicated that: • It is uncertain whether home-based or nursing home-based palliative care have an effect on patients with different diagnoses and their caregivers. • It is uncertain whether palliative care given in a horticultural setting or alternative therapies has an effect on patients with different diagnoses. • There is a lack of summarized evidence about the effects of palliative care for children and youth. We have very low confidence in the results, and the true effect is likely to be substantially different from those reported. Our certainty in the evidence was downgraded due to methodological biases, imprecision, and limited generalizability to the Norwegian context.