dc.description.abstract | Denne masteroppgaven analyserer ressursrenten og kapasitetsbruken i den norske
fiskeflåten. Vi gjennomfører en analyse med oppdatert data fra 2019 og etterprøver studiet til
Greaker, Grimsrud og Lindholt fra 2015 og Steinshamn fra 2005 ved kalkulering av realisert
og optimal ressursrente. I tillegg har vi valgt å analysere en ny strukturpolitikk for den norske
fiskeflåten som ikke er gjort i de tidligere studiene.
Første del av oppgaven tar for seg den realiserte ressursrenten i 2019 ved dagens
strukturkvotesystem. Videre optimaliseres ressursrenten ved bruk av to hovedmodeller, der
resultatene som fremgår sammenlignes med den realiserte ressursrenten. I
optimaliseringsmodellen har vi brukt data fra 2019 for å maksimere ressursrenten gjennom
bruk av en lineær programmeringsmodell. I modell 1 har vi gjenskapt dagens kvotesystem
med kvotebinding, som betyr at mengden fiskekvoter for de ulike fiskeslagene er gitt for hver
fartøygruppe. Med kvotebinding er det dermed ikke mulighet for kvoteoverføring mellom
fartøygrupper og kvotene er konstant innad i hver fartøygruppe. Modell 1 viser at det er
potensial for å øke ressursrenten selv med dagens strukturpolitikk, gjennom bedre
kapasitetsutnyttelse innenfor hver fartøygruppe. I modell 2 har vi maksimert ressursrenten for
2019 uten kvotebinding. Denne modellen åpner for overføring av kvoter mellom fartøygrupper.
I siste del av analysen estimerer vi en mellomløsning av modell 1 og 2 i motsetning til
Greaker et al. og Steinshamn. I tilleggsmodellen åpnes det kun for kvoteoverføring mellom
fartøygruppene i samme fiskeflåte; kystfiskeflåten og havfiskeflåten.
Denne oppgaven analyserer to ytterpunkter av kvotesystemets oppbygging. Strukturen i
modell 1 kan anses som konservativ i motsetning til modell 2 der omsetningen av kvoter er
fullstendig liberalisert. Derfor har vi kalibrert en tilleggsmodell der strukturen tilsvarer en
mellomløsning av modell 1 og 2. Strukturen i tilleggsmodellen er lite forsket på tidligere, og
kan anses som en mer politisk gangbar løsning for den norske fiskerinæringen.
Ved bruk av data fra 2019 estimerer vi nåværende ressursrente til 3,42 milliarder NOK.
Resultatene fra modell 1 maksimerer ressursrenten til 8,31 milliarder NOK og modell 2 til 11,
9 milliarder NOK. Tilleggsmodellen maksimerer ressursrenten til 10,72 milliarder NOK.
Resultatene indikerer ineffektivitet i den norske fiskeflåten med en differanse på henholdsvis
4,89, 8,48 og 7,28 milliarder NOK sammenlignet med den realiserte ressursrenten i 2019.
Avslutningsvis konkluderer vi med at ressursrenten i den norske fiskeflåten har et stort
potensial for å økes ved endringer i kvotesystemet. | en_US |