Parallelle prosesser i tvangsplasseringen av barn - Utfordringer for fagfolk i stat og kommune i saker som omhandler tvangsplasseringer av barn jf. § 4-24 i barnevernloven

Abstract

Denne oppgaven handler om utfordringer som fagfolk i barneverntjenesten og Bufetat opplever i saker der de tvangsplasserer barn i institusjon jf. § 4-24 i barnevernloven.

Problemstillingen i oppgaven er hvilke utfordringer opplever fagfolk i barneverntjenesten og Bufetat i prosessen med å tvangsplassere barn i institusjon jamfør § 4-24 i barnevernloven. For å svare på problemstillingen har jeg valgt kvalitativ metode, og et semistrukturert dybdeintervju med seks fagfolk som arbeider ulike steder i prosessen med tvangsplasseringer. Disse seks som deltok i prosjektet mitt var tre rådgivere på inntaksavdelingen i ulike Bufetat-regioner, to saksbehandlere fra ulike barneverntjenester og én psykolog fra Nasjonal enhet for behandlingstiltak. Målet har vært å utforske deres erfaringer med tvangsplasseringer, og identifisere ulike utfordringer de møter i sitt arbeid med disse komplekse sakene.

Jeg har kodet og analysert de transkriberte intervjuene mine i en tematisk analyse. Teorien jeg har brukt for å belyse funnene mine er Max Webers byråkratiteori, og teori om Michael Lipskys bakkebyråkrati-teori, samt teori som omfatter New Public Management og standardisering.

Funnene mine viser at det er stort press på tid og ressurser, da det blant annet er stort tidspress i tvangssaker. Det er i tillegg utfordringer med at kunnskapen om Bufetat og selve tvangsplasseringsprosessen er lav hos både saksbehandlere og fylkesnemnd. Det er vanskelig å finne informasjon om Bufetat og prosessen i en tvangssak. Barneverntjenesten og Bufetat har også ulikt fokus og tar ulike hensyn i disse sakene, som gjør at det blir utfordringer i samarbeidet. En siste utfordring jeg fant var at fagfolkene opplever det vanskelig å sikre barnets stemme i tvangssaken.

I diskusjonen gjennomgår jeg hvordan utfordringene henger sammen med en økt byråkratisering, standardisering og effektivisering som preger hele velferdsfeltet etter New Public Management reformene ble innført i Norge. Jeg argumenterer videre for at bakkebyråkratene blir stående i et sterkt krysspress mellom hva som forventes av dem, og hva som er mulig å gjennomføre.

This thesis investigates the challenges professionals in child welfare offices and Bufetat experience in cases which involve forced placement in institutions.

My research question was Which challenges do professionals in child welfare offices and Bufetat experience in the process of placing a child in the forced care of an institution cf. § 4-24 The Child Welfare Act? To answer my research question I used qualitative method, and semi-structured in-depth interviews with six professionals working in different parts of the process that involves placing a child in forced care. I interviewed three advisers in Bufetat, two child-care officers, and one psychologist who worked in a side-department of Bufetat (called Nasjonal enhet for behandlingstiltak, NABE; National Unit for Treatment Measures, my translation). The aim was to explore their experience with working with these kinds of cases, and to identify the different challenges they face when working with these cases.

I coded and analyzed my research data from the interviews in a thematic analysis. I used Max Weber’s bureaucracy-theory, and Michael Lipsky’s theory of street-level bureaucracy. I also used theory of New Public Management and standardization to discuss and understand my findings.

My findings show that there are challenges with time and resources, because time is particularly limited in these cases. There are also challenges concerned sufficient with the knowledge about Bufetat as an organization and the knowledge about the process in cases like these. The child-care offices and the advisers in Bufetat are subjected to different focuses and thus take different considerations in their work, which can be a challenge. It is also difficult to safeguard and include the child´s voice in these cases.

In my discussion I refer to the challenges which the professionals face in their work with these cases, and how this can be linked to the implementation of standardization, effectivity, and bureaucratisation that has dominated the welfare system since New Public Management reforms was introduced in Norway. I also argue that the street-level bureaucrats are under conflicting pressures between doing what is expected from them, and what they actually are capable of doing