Folkebibliotekene et år etter kommunereformen En kvantitativ studie av folkebibliotekstatistikk

Abstract

Etter kommunereformen i 2020 ble antallet kommuner i Norge redusert fra 428 til 356. Lov om folkebibliotek pålegger hver kommune å ha minst ett folkebibliotek, og fagutdannet biblioteksjef. Færre kommuner kan dermed føre til færre folkebibliotek, og i fagfeltet var det uttrykt både skepsis og optimisme før reformen. Denne studien undersøker hvilke umiddelbare konsekvenser kommunereformen har hatt for folkebibliotektjenesten i de sammenslåtte kommunene.

Problemstillingen er undersøkt som et kvasieksperiment der de sammenslåtte kommunene er tiltaksgruppe og de ikke sammenslåtte kommunene er kontrollgruppe. Studien undersøker sammenhenger mellom kommunereformen og endringer i antall bibliotekenheter, andelen kommuner med fagutdannet biblioteksjef og regnskap i kroner per innbygger fra 2019 til 2020. Studien er kvantitativ, og gjort på bakgrunn av data fra Nasjonalbibliotekets folkebibliotekstatistikk og teori om organisasjon og endring.

Studien har funnet endringer i de sammenslåtte kommunene etter kommunereformen. I sammenslåtte kommuner har en større andel av kommunene endret antall bibliotekenheter, det er blitt en større andel kommuner med fagutdannet biblioteksjef og det er brukt mindre penger per innbygger sammenlignet med de ikke sammenslåtte kommunene.

Selv om vi ser ulike endringer i de sammenslåtte og de ikke sammenslåtte kommunene, er det små endringer og foreløpig ikke mulig å konkludere med at tjenestetilbudet er vesentlig endret etter kommunereformen. Samtidig kan de observerte endringene tolkes i retning sentralisering og effektivisering. Studien anbefaler at utviklingen følges nøye, og at det gjøres grundige effektstudier av folkebibliotek sett i sammenheng med kommunereformen i årene fremover.