Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRosén, Guri
dc.contributor.authorKittelsbye, Ellen S.
dc.contributor.authorMichaelsen, Mattis
dc.date.accessioned2021-10-11T07:13:13Z
dc.date.available2021-10-11T07:13:13Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2788905
dc.description.abstractDenne oppgaven handler om implementering av etterretning i politiet, som en prioritert funksjon i den pågående politireformen. Politiske beslutninger må iverksettes for at de skal virke og få ønsket samfunnseffekt. I dette prosjektet har vi undersøkt hvilke faktorer som bidrar til å hemme eller fremme implementeringsprosessen i politiet. Innretningen på prosjektet er teoriinformert. Vi har tatt utgangspunkt i ulike etablerte implementeringsteorier, som et rammeverk for å forstå og forklare iverksettingen av etterretning i politiet. Vi har valgt casestudie som strategi for å skaffe datagrunnlag for analysen. Casen vår er implementering av etterretning i politiet. Politiets implementering kan ses som ett tilfelle av en større klasse av implementeringsprosesser. Funnene fra prosjektet er i første rekke interessante for politiet, med tanke på det videre arbeidet med å implementere etterretning, men også med tanke på andre pågående eller kommende iverksettingsprosesser. Kunnskapen kan ha overføringsverdi for å forstå implementeringsprosesser i andre store offentlige etater, med sentral styring og lokal iverksetting. Datagrunnlaget for oppgaven er dybdeintervjuer med ansatte i politiet og Politidirektoratet (POD), samt dokumentstudier av PODs styringsdokumenter til politidistriktene og distriktenes rapportering. Våre hovedfunn viser at en vesentlig endring i styringen av politiets arbeid, en etterretningssatsing på kollisjonskurs med den autonome og handlingsorienterte politikulturen, uklar operasjonalisering av hva etterretningens metode og arbeidsform betyr for politipraksis og liten grad av integrasjon mellom politikkutforming og iverksettingsprosess har hemmet implementeringen av etterretning. Like fullt har iverksettingen av etterretning totalt sett kommet lengre enn PODs krav og forventninger ved utgangen av 2020. Styrket ledelse og samarbeid, sammen med omforent problemforståelse og virkelighetsoppfatning mellom POD og distriktene, har fremmet implementeringen. Teoriene vi har brukt som utgangspunkt for vårt analytiske rammeverk konsentrerer seg ofte om én og én dimensjon eller faktor, som kan hemme eller fremme iverksetting. Vi har forsøkt å se helhet, ved å bruke flere komplementære teoretiske perspektiver. Dette har gitt innblikk i hvordan ulike hemmer- og fremmerfaktorer kan påvirke hverandre. Våre funn peker i retning av at hemmerfaktorenes effekt kan være bremset, motvirket eller nøytralisert av de fremmerfaktorene vi har funnet.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet-Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectPolitien_US
dc.subjectEtterretningen_US
dc.subjectPoltikkakkumuleringen_US
dc.subjectImplementeringen_US
dc.subjectStyringen_US
dc.titleÅ stille om hjernen er krevende ... Om implementering av etterretning i politieten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel