Omdømme til begjær? Hvordan offentlig sektor prøver å gripe det uhåndgripelige

Abstract

Tema for avhandlingen er omdømme i offentlig sektor. Forskningsspørsmålet: «Hvordan forstå omdømme i offentlig sektor?» blir belyst med utgangspunkt i direktorater. Det teoretiske fundamentet er to motstridende perspektiver fra omdømmeforskningen, et statsvitenskapelig og et organisatorisk perspektiv. Begge representerer en egen måte å forstå omdømme i offentlig sektor. Avhandlingens empiriske grunnlag er intervju med fem kommunikasjons-ledere fra fem direktorater. De er praktikere som daglig håndterer problemstillinger knyttet til omdømmehåndtering. Med utgangspunkt i de to forskningsperspektivene blir deres forhold til omdømme analysert med tanke på å finne måter å forstå omdømme i offentlig sektor. Resultatene viser at flere av informantenes forskjellige forståelser kan sammenfalle med enten det statsvitenskapelige eller det organisatoriske forskningsperspektivet på omdømme. Allikevel kan hverken det ene eller andre alene ta høyde for de komplekse og mangfoldige aspektene av omdømmefenomenet slik disse kommunikasjonslederne forstår det. Derfor argumenterer jeg for at omdømme best forstås med utgangspunkt i en empirisk og pragmatisk tilnærming. Ved å åpne for en dualistisk og til dels motstridende forståelse kan man forstå omdømme som både en ressurs for å styrke politisk uavhengighet og autonomi, men også som en sosial konstruert symbolsk verdi.

In this paper I study the phenomenon of reputation in public sector. I seek to find an answer to my research question, “How to understand reputation in public sector?” by studying state agencies. The theoretical foundation is two conflicting approaches from the research literature, a political science approach and an organizational approach. Each of them represents a concept of reputation and different ways of understanding reputation in public sector. I conduct interviews with head of communication in five different state agencies in Norway. These five informants are practitioners; in their daily work they cope with questions related to reputation management. On the basis of the two different research approaches I analyze the material from the interviews to find ways of understanding reputation in public sector. My results suggest that both of the theoretical approaches coincide with the understanding of some of the practitioners. Still, neither of the approaches can fully address the complex and intangible aspects of reputation the way it is understood by these leaders of state agencies. Therefore, I argue that reputation should be understood both as a tangible asset to increase discretion and as a socially constructed symbolic value, based on an empirical and pragmatic approach.