Spillformidling: Formidlingsmetoder, utfordringer og skjæringspunktet mellom formidlingsteori og spillforskning i norske bibliotek.

Abstract

Kulturpolitiske føringer ber norske biblioteker å formidle spill til publikum, siden bibliotekarer allerede har kompetanse i kulturformidling. På den andre siden bemerkes det at bibliotekarer mangler kompetanse i spill og spillformidling. Ved å intervjue ti bibliotekansatte som har praktisk erfaring med spillformidling i bibliotek, tar dette studiet for seg hvordan spill blir formidlet i de norske bibliotekene og hvordan formidlerne forstår begrepet «spillformidling», med underliggende forskningsspørsmål om kompetanse, utfordringer og hva som blir formidlet. Spillformidling forstås likt som andre formidlingstradisjoner, men det assosieres med andre formidlingsmetoder. Siden spill er interaktive, er spillformidling formidling av både de ludiske elementene (hvordan man spiller spillet) og de narrative elementene (hva spillet forteller oss). Spillformidlingsbegrepet har også en kulturpolitisk dimensjon, fordi mye av arbeidet handler om å legitimere spillmediets plass i biblioteket. Studiet konkluderer med at det er behov for å heve kompetansen i formidling av spill, og særlig de ludiske elementene.

In cultural policies, Norwegian libraries are asked to disseminate digital games to the public, since librarians already have competence in cultural dissemination. It is also noted that librarians lack competence in games and game-dissemination. By interviewing ten library workers whom all have practical experience with game-dissemination, this study aims to answer how games are disseminated in Norwegian libraries and how the library workers understand the term “game-dissemination”, as well as answering research questions about competence, challenges and what games are disseminated. Game-dissemination is understood the same as dissemination of other media but is associated with other methods of dissemination. Because games are interactive, game-dissemination is both dissemination of the ludic elements (how you play the game) and the narrative elements (what the game tells us). The term game-dissemination also have a cultural and political dimension, since a lot of the work the library workers do, is about legitimizing the game as a media in the library. The study concludes that it is necessary to raise the competence in dissemination of games, especially the ludic elements.