Kosttilskudd og helsekompetanse hos personer med muskelskjelettplager og/eller revmatisk sykdom: En tverrsnittsundersøkelse

Abstract

Bakgrunn: Vi utsettes for en digital strøm av påstander om helse og ernæring, deriblant omfattende markedsføring av kosttilskudd. Tidligere undersøkelser viser at en stor andel av Norges befolkning ønsker å bruke kosttilskudd til behandling eller forebygging av lidelser. Uten at et reelt behov er avdekket, kan inntak av kosttilskudd medvirke til helsefare. Én av fire nordmenn har sykdom relatert til muskel- og skjelettsystemet, og mer enn 300 000 av disse har en revmatisk diagnose. Denne gruppen kan være mer utsatt for målrettet markedsføring av kosttilskudd, som kan kreve en viss grad av helsekompetanse. Hensikt og problemstilling: Kartlegge forbruket av kosttilskudd og helsekompetanse hos personer med muskelskjelettplager og/eller revmatisk sykdom, og se på sammenhenger med ulike sosiodemografiske faktorer. Materiale og metode: En tverrsnittsundersøkelse ble sendt ut elektronisk i Nettskjema til medlemmer av Norsk Revmatikerforbund (n= 24 082). Deltakerne (n= 317) besvarte et spørreskjema om forbruk av kosttilskudd, helsekompetanse og sosiodemografiske bakgrunnsvariabler. Helsekompetanse ble målt ved hjelp av et validert kortversjonsspørreskjema (HLS-Q12). Resultatene ble beskrevet med deskriptiv analyse og lineær multippel og logistisk regresjonsanalyse i dataprogrammet SPSS. Resultater: Bruk av kosttilskudd forekom hos 88,1 % av deltakerne, og flesteparten mente de hadde god kunnskap om kosttilskudd. God helserelatert atferd og lav kunnskap om kosttilskudd predikerte økte utgifter til kosttilskudd. Årsaker til bruk ble relatert til behandling og forebygging av sykdom, og fastlegen eller annet helsepersonell oppgis som de viktigste informasjonskilder om kosttilskudd. En relativt høy andel hadde utilstrekkelig helsekompetanse (7,4 %), mens majoriteten hadde et marginalt eller intermediat nivå (77,5 %). Odds for utilstrekkelig helsekompetanse kunne påvirkes av utdanningsnivå (OR = 0,49; 95 % KI 0,21-1,14). Konklusjon: Resultatene indikerer at en stor andel personer med muskelskjelettplager og/eller revmatisk sykdom bruker kosttilskudd og har et lavt nivå av helsekompetanse. Personer med god helserelatert atferd og lav kunnskap om kosttilskudd bruker mest penger på slike tilskudd. Samtidig kan høyt utdanningsnivå redusere oddsen for utilstrekkelig helsekompetanse.

Background: We are exposed to a digital stream of claims about health and nutrition, including continuous marketing of dietary supplements. Previous studies show that a large proportion of Norway's population wants to use dietary supplements to treat or prevent disorders. Without a real need being identified, taking dietary supplements can contribute to health hazards. One in four Norwegians has a disease related to the musculoskeletal system, and more than 300,000 of these have a rheumatic diagnosis. This group may be more exposed to targeted marketing of dietary supplements, which may require some degree of health literacy. Purpose and method: A cross-sectional survey was sent out electronically in Nettskjema to members of the Norwegian Rheumatology Association (n = 24,082). The participants (n = 317) answered a questionnaire on consumption of dietary supplements, health competence and socio-demographic background variables. Health competence was measured using a validated short version questionnaire (HLS-Q12). The results were described with descriptive analysis and linear multiple and logistic regression analysis in the computer program SPSS. Results: The use of dietary supplements occurred in 88.1 % of the participants, and most of them thought they had good knowledge of dietary supplements. Good health-related behavior and low knowledge about dietary supplements predicted increased expenses for dietary supplements. Reasons for use were related to treatment and prevention of disease, and GPs or other health professionals are stated as the most important sources of information about dietary supplements. A relatively high proportion had insufficient health literacy (7.4 %), while the majority had a marginal or intermediate level (77.5 %). Odds for insufficient health literacy could be affected by educational level (OR = 0.49; 95% CI 0.21-1.14). Conclusion: The results indicate that a large proportion of people with musculoskeletal disorders and/or rheumatic disease use dietary supplements and have low health literacy. People with good health-related behavior and low knowledge about dietary supplements spend the most money on such supplements. At the same time, a high educational level can reduce the odds of insufficient health literacy.