Holdninger til og erfaringer med gjær- og surdeigsbrød blant deltagere i en kostintervensjonsstudie: En kvalitativ studie

Abstract

Bakgrunn Utviklingen av ikke smittsomme sykdommer er økende på verdensbasis. Kostholdet har stor betydning for utvikling av blant annet hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes. Norske helsemyndigheter har ansvar for å tilrettelegge med råd og insentiver som bidrar til å øke kunnskap om sunne og helsefremmende matvalg. Et av rådene i Nasjonale kostholdsråd til befolkningen, er å øke inntak av brød og grove kornprodukter. Brød har vært og er fremdeles en viktig kilde til næringsstoffer i norsk kosthold. Rådet om å øke inntak av korn og kornprodukter, bygger på evidensbasert forskning om kornets gunstige helseeffekter som bidrar til blant annet vektregulering som igjen kan bidra til å redusere risiko for hjerte og karsykdommer og type 2 diabetes.

Hensikt En overordnet målsetning for HELFAB-studien har vært å få økt kunnskap om mulige positive helseeffekter av surdeigsbrød sammenlignet med gjærbakt brød. I denne kvalitative delen av studien, har målet vært å undersøke holdninger til og erfaringer med surdeigsbrød og gjærbrød hos et utvalg av de inkluderte deltagerne i HELFAB-studiens kostintervensjon.

Metode Studien ble gjennomført med et kvalitativt design i tillegg til en fem ukers randomiser kontrollert studie. Et strategisk utvalg på 10 deltagere, ble rekruttert via screening til den randomiserte kontrollerte kostintervensjonen. Individuelle dybdeintervjuer ble gjennomført før og etter kostintervensjonen med hhv 10 deltagere og 8 deltagere. De transkriberte intervjuene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse.

Resultater Funnene viste at deltagernes erfaringer med ulike typer brød før intervensjonen, ikke skilte seg vesentlig fra de erfaringene de hadde med studiebrødene. Deltagernes holdninger til brød var basert på de erfaringene de hadde med brød i livsløpet. I intervjuet etter intervensjonen uttrykte deltagerne i noe grad en mer positiv holdning enn de gjorde før intervensjonen. Motivasjon for deltagelse var i hovedsak knyttet til interesse for egen helse.

Konklusjon Sett i lys av den tidligere forskningen resultatene er sammenlignet med, kan studien i liten grad sies å ha bidratt med ny kunnskap. Derimot styrkes resultatenes validitet i stor grad av den etablerte kunnskapen som legges frem i denne masteroppgaven.