dc.contributor.advisor | Nielsen, Liv Merete | |
dc.contributor.advisor | Stana, Ingeborg | |
dc.contributor.author | Gundersen, June Marita Hårstadstrand | |
dc.date.accessioned | 2021-06-28T09:12:38Z | |
dc.date.available | 2021-06-28T09:12:38Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2761536 | |
dc.description.abstract | I denne masteravhandlingen står ulike vektlegginger og verdsettelser av tegning i fokus. Som grunnlag for avhandlingens undersøkelse har følgende forskningsspørsmål blitt stilt:
Hva vektlegges og verdsettes innen tegning i grunnskolens læreplaner fra 1939 – 1997?
Med dette spørsmålet har undersøkelsens intensjon vært å analysere tre eldre læreplaner fra den norske grunnskolen, nærmere bestemt Normalplan for byfolkeskolen fra 1939 (N39), Mønsterplan for grunnskolen fra 1974 (M74) og Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen fra 1997 (L97). Læreplananalysene har bygget på kritisk diskursanalyse (CDA) som metode, hvor modalitetsbegrepene påstander og beordringer hovedsakelig har blitt brukt. Med utgangspunkt i disse begrepene har avhandlingens mål vært å kunne tolke hva innen tegning som ble verdsatt og vektlagt i de ulike læreplanene, ut fra læreplanenes avspeilende funksjon og ideologiske nivå. Slik har dermed holdninger til tegneundervisning blitt avdekket. Med en forankring i kritisk realisme som vitenskapsteoretisk ståsted, blir mulige årsaksforklaringer drøftet opp mot holdninger til tegning i relevante teorier. Dette har ført til videre refleksjoner av fremtidsperspektivet til faget Kunst og håndverk.
I avhandlingen avdekkes negative holdninger i læreplanene, til det å kopiere og etterligne virkeligheten gjennom tegning. Slik har et motsetningsforhold mellom det naturlige og det tillærte i grunnskolens tegneundervisning blir avdekket og drøftet.
Ved å se på tegning i et historisk perspektiv gjennom læreplananalyser har jeg rettet søkelyset mot holdninger som har eksistert, og som fremdeles eksisterer. I avhandlingen drøftes hvilken påvirkningskraft disse holdningene kan ha for barn og unges egen mestringsfølelse og videre motivasjon for å tegne, noe som også har ført til videre tanker om fremtidens tegneundervisning i grunnskolen. Gjennom å stille spørsmål ved negative tanker og holdninger til det å tilegne seg ferdigheter innen å etterligne virkeligheten gjennom tegning, kan denne avhandlingen bidra til debatten om verdsetting av tegning som et kommunikasjonsverktøy og som grunnleggende ferdighet i barn og unges grunnskoleutdanning. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | OsloMet - storbyuniversitetet | en_US |
dc.relation.ispartofseries | MEST;2019 | |
dc.subject | Læreplaner | en_US |
dc.subject | Grunnskolen | en_US |
dc.subject | Fagfornyelsen | en_US |
dc.subject | Kunst og håndverk | en_US |
dc.subject | Tegning | en_US |
dc.title | Tegning for grunnskolen: Analyser av vektlegging og verdsettelse av tegning i tre læreplaner (1939 – 1997) | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.description.version | publishedVersion | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280 | en_US |