| dc.description.abstract | Denne avhandlingen har en didaktisk vinkling på akvarellmaleriet. Undersøkelsen beskriver hvordan to ulike arbeidsformer mellom to par akvarellmalere, som arbeider samtidig med idéutvikling og billedskaping sammen, kan ta form. Det ene paret arbeider i samme rom, i et samarbeid, det andre paret arbeider på samme verk i samhandling. Samarbeidets og samhandlingens faser og læringsprosesser analyseres i lys av Wengers (1998) ‘Læring i praksisfellesskap’ og Frisch’ (2010) ‘Se-tegne-prosesser’ og ‘Løpeild-effekt’. Aspekter som fremmer og motvirker idé-deling og tett samarbeid tas opp. Undersøkelsen viser at parene utvikler sin praksis i praksisfellesskapet. Frisch’ ‘løpeild-effekt’ gjør seg gjeldende både i samarbeidet og i samhandlingen mellom utøverne. Og at Frisch begrep ‘se-tegne-prosesser’ gjør seg gjeldende som ‘se-gjøre-prosesser’, i denne sammenhengen spesifisert som ‘se-male-prosesser’. Avhandlingens undertema er undersøkelsens materialtekniske del, som dreier seg om enkelte aspekter ved redesign og demediering av objekter; Hvordan kan gjenbruk av gamle akvareller brukes til å skape nye kunstuttrykk gjennom redesign av akvarell? Hvordan utvikles et formspråk i samarbeidet mellom to utøvere, i dialog med de samme materialene? | en_US |
