Show simple item record

dc.contributor.advisorSeim, Sissel
dc.contributor.advisorNatland, Sidsel
dc.contributor.authorAaslund, Håvard
dc.coverage.spatialNorgeen_US
dc.date.accessioned2021-05-19T10:21:01Z
dc.date.available2021-05-19T10:21:01Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-8364-298-8
dc.identifier.isbn978-82-8364-313-8
dc.identifier.issn2535-5414
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2755634
dc.description.abstractDenne avhandlingen er en deltakende aksjonsforskningsstudie av egenorganisering blant mennesker som opplever bostedsløshet. Studien baserer seg på boligprosjektet «Karigate» – et beboerstyrt fellesskap med demokratisk styrte bedrifter, for mennesker som sto langt unna bolig- og arbeidsmarkedet. Gjennom å studere boligprosjektets mål om å skape noe nytt på boligmarkedet, og ved å mobilisere mennesker som selv har opplevd bostedsløshet, er avhandlingens formål å bidra til økt kunnskap om barrierer og muligheter for egenorganisering blant mennesker som har utfordrende bosituasjoner. Problemstillingen for avhandlingen er: Hvilke forhold har betydning for egenorganisering blant mennesker som opplever bostedsløshet, og på hvilken måte? Et sentralt utgangspunkt for avhandlingen er å forstå egenorganisering som en kollektiv handling. Studien er derfor inspirert av teorier om sosiale bevegelser, der kollektiv handling forstås som resultat av prosesser knyttet til kollektiv identitet, kollektiv innramming, ressursmobilisering og politisk mulighetsrom. Identitet og posisjonering, stigma og demokratisk deltakelse er også sentrale perspektiv for å forstå utviklingen av den kollektive handlingen. Studien er forankret i et kritisk realistisk vitenskapssyn, hvilket innebærer en forståelse av at praksis og eksperimenter representerer en mulighet til å utprøve potensialer i en uferdig verden. Sosiale strukturer konstitueres av et sett posisjoner som inntas av aktører, og som utgjør strukturelle betingelser som aktørene kan gjenskape og omdanne gjennom sine aktiviteter. Deltakende aksjonsforskning og en kritisk-utopisk innretning gir mulighet til å utforske og utfordre grenselandet for hvilke former for egenorganisering som anses som mulig, gjennom å realisere visjoner om hva verden kan bli (Mathiesen 2011; Melucci 1992). Avhandlingen baserer seg på et fireårig prosjekt for å etablere «Karigate». Prosjektet ble igangsatt av en gruppe kvinner på en akuttovernatting, som i samarbeid med sosialarbeidere, meg som forsker og en frivillig organisasjon, planla, implementerte og gjennomførte prosjektet. Både aksjonen og kunnskapsproduksjonen har vært gjennomført i samarbeid mellom forskeren og deltakerne i «Karigate», gjennom kontinuerlig å veksle mellom konkret utprøving, dataproduksjon, dialog og refleksjon. Data består av feltnotater, kvalitative intervjuer, refleksjonsmøter og dokumenter, analysert i samarbeid med deltakerne. Resultatene viser tre sentrale funn som bidrar til å forstå mulighetene for egenorganisering blant bostedsløse: Det første er hvordan egenorganisering ble hemmet av deltakernes opplevelse av stigma og institusjonalisering, blant annet konkretisert via hvordan de opplevde seg fastlåst gjennom språkbruk. Det andre funnet er hvordan bevisstgjøring om betydningen av språk og uttrykk, var avgjørende for utvikling av en kollektiv identitet, «vi»-følelse og en samlende fortelling om «Karigate». Det tredje funnet er hvordan organiseringen av prosjektet og relasjonen til den frivillige organisasjonen, ble avgjørende for prosjektets framvekst og avslutning. Avhandlingens resultater er formidlet gjennom fire vitenskapelige artikler. Artikkel 1 viser hvordan arbeid med språk var nødvendig for å bevisstgjøre deltakerne, forskeren og omverdenen om kategorier og begreper som begrenset handlingsrommet, mulighetene og horisonten for egenorganisering. Ved å utfordre begreper som holdt deltakerne tilbake i stigmatiserte posisjoner, som bruker, brukerstyring, aktivitet, botilbud og rusmisbruker, ble en bevisstgjøringsprosess igangsatt. Denne prosessen er viktig å anerkjenne som kunnskap som muliggjorde praktiske muligheter for å realisere «Karigate». Artikkel 2 viser hvordan kollektiv identitet og kollektiv handling påvirket hverandre gjensidig i møtet mellom initiativtakerne og deltakere som kom til. Deltakerne utviklet kollektiv identitet gjennom prosesser karakterisert av grensedragninger mot omverdenen, bevisstgjøring knyttet til språk, idéen og fortellingen om prosjektet, samt forhandlinger om prosjektutforming., Den kollektive identiteten vokste også fram av spenningen mellom identitetspolitiske målsetninger og ambisjoner om materiell endring. Artikkel 3 viser betydningen av prosjektorganisering og relasjonen til den frivillige organisasjonen. I artikkelen analyseres hvordan relasjonen mellom deltakerne, forskeren og organisasjonen endret seg gjennom prosjektperioden. Særlig viktig er det å forstå hvordan graden av medvirkning varierte i ulike faser. Ressursene fra organisasjonen var nødvendige for å realisere prosjektet. Samtidig viser artikkelen hvordan flere utfordringer bidro til sterk avhengighet og kooptering av egenorganiseringen; utfordringene var knyttet til maktforskjeller, til forståelsen av medvirkning, prosjektorganisering og til frivillige organisasjoners rolle som både tjenesteyter og talerør for vanskeligstilte. Artikkel 4 drøfter dette funnet i en analyse av utfordringer i møtet mellom marginaliserte gruppers kollektive handlinger og hjelpeapparatets reaksjoner på dem. I artikkelen diskuterer vi at slike prosesser er påvirket av politisk kontekst, institusjonelle forhold, kollektiv innramming og identitet, og vi utvikler en modell for å reflektere over slike prosesser. Samlet sett belyser avhandlingen hvordan egenorganisering blant bostedsløse er påvirket av prosesser knyttet til identitet, kollektiv handling, ressursmobilisering og organisatoriske forhold. Resultatene avdekker ny kunnskap om bostedsløses behov, ressurser og muligheter, samt barrierer knyttet til stigma og organisatoriske forhold. Koblingen mellom språk og bevisstgjøring, kollektiv identitet og kollektiv handling framstår som spesielt viktig for å forstå framveksten av egenorganiseringen. Bevisstgjøring og identitetsarbeid var ikke bare et mål i seg selv, men et nødvendig middel for å jobbe med å bedre de materielle forutsetningene.en_US
dc.description.abstractThis PhD-dissertation is a participatory action research study of self-organization among people experiencing homelessness. The study is based on the housing project “Karigate” – a resident led community with democratically led businesses for people disenfranchised from access to housing and work. The dissertation aims to contribute to new knowledge about barriers and possibilities for self-organization, among people with challenging housing situations, by studying the project aimed to create a new housing solution, and by mobilizing people who have experienced homelessness themselves. The overall research question is: Which factors are important for self-organization among people experiencing homelessness, and in what way? A key focal point for the dissertation is the study of self-organization as a collective action. Accordingly, the dissertation is inspired by social movement theory, where collective action is connected to processes of collective identity, collective action framing, resource mobilization and political opportunities. Other perspectives used to understand the collective action are identity and positioning, stigma and participatory democracy. The study is informed by a critical realist epistemology, where practice and experiments represent opportunities to explore potentials in an unfinished world. Social structures are constituted by a set of positions taken by actors, that make up social conditions, which are recreated and transformed by the actors’ activities. Participatory action research and a critical-utopian direction allows for exploring and challenging the frontier land of forms of self-organization considered possible within the existing order, by realizing visions of what the world can become (Mathiesen, 2011; Melucci, 1992). The study is based on a four-year project to establish “Karigate”. The project was initiated by a group of women in a homeless shelter, and they planned and implemented it together with social workers, me as researcher, and a non-governmental organization (NGO). The collective action and the production of knowledge are both a joint effort between the participants and the researcher, by continuously alternating between practice, data production, dialogue and reflection. Data consist of field notes, qualitative interviews, dialogue meetings and written documents, analyzed in collaboration. The results show three main findings contributing to the understanding of possibilities for self-organization among homeless people. The first is how self-organization was hampered by the participants experience of stigma and institutionalization. The second finding is how consciousness-raising and language was essential for the development of a collective identity, a sense of “we” and a coherent narrative about “Karigate”. The third finding is how the organization of the project and the relation to the NGO were crucial for the emergence of the project, as well as its termination. The dissertation is composed of four scientific articles. Article 1 analyzes how language work was necessary to raise awareness among the participants, the researcher, and the outside world, about categories and concepts that limited the courses of actions, possibilities and horizon for self-organization. Challenging the concepts that kept the participants in stigmatized positions; service user, user control, housing facility and substance misuser, started a process of consciousness-raising. This process created knowledge that made new practical opportunities to realize “Karigate” possible. Article 2 analyzes how collective identity and collective action interacted in the meeting between the initiators and later participants. The participants developed solidarity and collective identity through processes characterized by boundary-making with the outside world, group consciousness of language, and negotiations about the idea and narrative of the project. The collective identity emerged from the tension between politics of identity and ambitions for material change. Article 3 shows the importance of project organization and the relation to the NGO. The article analyzes how the relation between the participants, the researcher and the NGO changed during the project period. Of paramount importance is how the level of participation varied in different phases. The resources from the NGO were necessary to realize the project. Simultaneously, several challenges contributed to strong dependence and co-optation of the self-organized project; the challenges were related to power differences, different understandings of participation, project organization, and to the NGO’s role as both service provider and advocate for the disadvantaged. Article 4 discusses this finding in an analysis of challenges in the encounter between marginalized groups’ collective actions and helping professions. In the article we discuss such processes as affected by political and institutional context, collective action framing and identity, and develop a model for reflection over similar processes. The overall contribution of the study is how self-organization among homeless is affected by processes related to identity, collective action, resource mobilization and organizational arrangements. The results uncover new knowledge about homeless people’s needs, resources and possibilities, and barriers related to stigma and organizational context. The interaction between language and consciousness, collective identity and collective action appears particularly important for understanding the emergence of the self-organized project. Consciousness-raising and identity work was not just and end, but a necessary means for working to improve the material conditions.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten_US
dc.relation.ispartofseriesOsloMet Avhandling 2021;Nr 10
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.no*
dc.subjectBostedsløsheten_US
dc.subjectEgenorganiseringen_US
dc.subjectBofellesskapen_US
dc.subjectKollektive handlingeren_US
dc.subjectBoligprosjekteren_US
dc.subjectKollektive identiteteren_US
dc.subjectSosiale bevegelseren_US
dc.subjectBeboerstyringen_US
dc.subjectAksjonsforskningen_US
dc.subjectBoligpolitikken_US
dc.titleEgenorganisering blant husløse: Et aksjonsforskningsprosjekt om identitet og ressursmobiliseringen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.journalSkriftserienen_US
dc.source.issue10en_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Samfunnsgeografi: 290en_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialt arbeid: 360en_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Demografi: 300en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal