| dc.description.abstract | Bakgrunn: Norske 4-åringer spiser ikke nok fisk, frukt eller grønnsaker. I tillegg er kostens innhold av tilsatt sukker høyt. Et ernæringsmessig riktig kosthold er essensielt for barnas helse, både i barneårene og senere i livet. For å møte de kostholdsrelaterte utfordringene er det satt nasjonale og kommunale helsepolitiske mål. Nes kommune satser på forebyggende og helsefremmende arbeid, rettet mot barn og familier. I den sammenheng har de behov for å vite mer om kostholdet til barna i sin kommune, og hva som påvirker barnas kosthold. Det overordnede målet med denne oppgaven er å bidra med økt kunnskap rundt barns matatferd, og hvordan foreldre som sentrale aktører påvirker barnas matinntak. En slik forståelse er nyttig for kommunens folkehelsearbeid, og i møte med ernæringsutfordringene.
Hensikt: (1) kartlegge og beskrive barnas matinntak (grønnsaker, frukt og bær, fisk og tilsatt sukker i mat og drikke), foreldrenes ernæringskunnskap og foreldrenes praksis når det gjelder mat og drikke til barna sine (matingsprkaksis). Videre er målet å (2) undersøke forskjeller i barnas matinntak, foreldrenes ernæringskunnskap og matingspraksis blant ulike grupper. Til slutt å (3) undersøke mulige sammenhenger mellom forelderens ernæringskunnskap, matingspraksis og barnas matinntak.
Utvalg og metode: En tverrsnittsstudie ble gjennomført blant foreldre til barnehagebarn, 1-5 år i Nes kommune (n=111). Utvalget besvarte et nettbasert spørreskjema. Foreldrenes matingspraksis ble kartlagt med The Comprehensive Feeding Practice Questionnaire. Foreldrenes ernæringskunnskap ble testet via en kunnskapstest. Et matfrekvensspørreskjema kartla barnas ukentlige frekvensinntak. Kji-kvadrat analyse, t-test og ANOVA ble benyttet for å vurdere forskjell i andeler og forskjell i gjennomsnitt mellom grupper, samt for å undersøke assosiasjon mellom matingspraksis og matinntaket, og mellom kunnskapsskår og matinntaket. Multivariat logistisk regresjonsanalyse ble benyttet for å undersøke prediktorer for barnas inntak av fisk.
Resultat og konklusjon: Median inntak av tilsatt sukker i maten var 6 ganger i uken. Barnas medianinntak av grønnsaker var 7, og for frukt 9 ganger i uken. For inntaket av fisk hadde noen barn et lavt frekvensinntak, mens andre spiste fisk ofte i løpet av uken. Det samlede ukentlige medianinntaket var 6. Foreldrene hadde generelt god ernæringskunnskap. Det ble funnet små forskjeller i kunnskapskåren mellom ulike grupper. Høy bruk av matingspraksisene oppmuntring, miljø (tilgang på sunn mat) og rollemodellering hadde positiv sammenheng med barnas inntak av grønnsaker. Foreldrenes bruk av oppmuntring var også assosiert med et høyere frekvensinntak av fisk. Miljø og følelsesmessig regulering hadde positiv sammenheng med inntaket av frukt. Barnets alder hadde størst betydning for både foreldrenes bruk av matingspraksis og for forskjell i frekvensinntaket. Middels og høy bruk av oppmuntring var den viktigste prediktoren for et høyt inntak av fisk hos barna, justert for relevante bakgrunnsvariabler (OR=5.6, CI 2.02-15.34). | en_US |
