Trangboddhet og barnefamiliers hverdagsliv i koronaens tid

Abstract

Boforhold har betydning for barnefamiliers situasjon og er en viktig faktor i barns oppvekstmiljø. Å bo trangt er en faktor som kan påvirke muligheten for ro og hvile, livsutfoldelse og kan gi familiestress. I Norge vet vi relativt mye om hvor mye plass vi disponerer i hjemmene våre, og hvordan romsligheten varierer mellom ulike grupper. Barnefamilier med lavinntekt er ofte mest trangbodde, men vi vet mindre om hvordan trangboddheten oppleves og påvirker hverdagslivet deres. Nedstengningen av Norge knyttet til koronapandemien i deler av mars og april 2020 førte til store endringer i hverdagslivet da de fleste tilbrakte mye mer tid hjemme enn vanlig fordi barnehager, skoler og mange arbeidsplasser enten stengte eller man ble oppfordret til å ha hjemmekontor. Vi ble en nasjon av hjemmesittere. En naturlig følge av dette var at hjemmet og boforholdene ble viktigere. Hvordan opplevde barnefamiliene denne situasjonen? Hvordan preget restriksjonene hverdagslivet til barna og foreldrene, og hvilken betydning har trangboddhet og andre typer ressurser hatt? Artikkelen undersøker disse spørsmålene basert på en nettbasert survey (N = 602) til alle familier med barn i barnehager i et forstadsområde med en sosioøkonomisk og etnisk mangfoldig befolkning, og med konsentrasjon av en rekke levekårsutfordringer og utbredt trangboddhet ut fra nasjonale standarder. Ved å benytte koronasitasjonen som en linse for å studere barnefamiliers situasjon gir studien ny innsikt i hverdagsliv og boforhold for et bredt spekter av barnefamilier, med særlig fokus på dem som bor trangt. Funnene viser en tydelig opphopning av levekårsutfordringer hos trangbodde familier og at de skiller seg fra øvrige hushold på en uheldig måte gjennom et begrenset mulighetsrom for digitale møter og nettbruk, aktivisering og livsutfoldelse for barna, mobilitet, isolasjon fra naboer og bekjente og økt familiestress knyttet til trengsel og økonomiske bekymringer. Samtidig har de næreste familie- og vennebåndene blitt aktivert og styrket mer hos de trangbodde familiene enn de øvrige i en situasjon med nedstengning av velferdsstatens tilbud.

Housing conditions matter for families with children and are an important aspect of childhood environment. Crowding may affect the possibility for rest, private life and family stress. Knowledge about how much space we dispose of in our homes, and how spaciousness varies between different groups, are well established in Norway. Low-income families with children are often the most overcrowded, but we know less about how crowding is experienced and how it affects families’ daily lives. The Norwegian COVID-19 lockdown in March and April 2020 led to major changes in daily life as most people spent much more time at home due to the closure of kindergartens and schools and as many workplaces and businesses either closed or introduced working from home for their employees. Consequently, the home and the housing conditions became more important as adults and children spent almost all their time at home. How did families with children experience this situation? How did the COVID-19 restrictions shape the daily lives of children and parents, and what was the importance of crowding and other resources? The paper explores these questions based on an online survey (N = 602) targeting all families with children attending kindergartens in an ethnically and socio-economically diverse suburban district of Oslo facing challenging living conditions and overcrowding according to national standards. By using the COVID-19 lockdown as a lens to study the situation of families with children, the study offers new insights into the daily lives and housing conditions of a broad spectrum of families, especially focused on the crowded ones. We find a clear concentration of challenging living conditions in crowded families, and they differ significantly from other households by restricted opportunity structures for digital meetings and internet access, children’s activation, mobility, isolation from neighbours, and increased family stress due to crowding and worries over economic concerns. At the same time, in a period of withdrawal of welfare state services, the closest family and friend relationships have been activated and strengthened more among crowded families than among others.