Mer midlertidighet– innvandringspolitikken etter asylforliket

Abstract

Hvilke konsekvenser får det når innvandringspolitikken preges av stadig mer midlertidighet? Dette spørsmålet ble ikke utredet og knapt diskutert i forbindelse med omfattende politiske endringer etter asylforliket. Denne artikkelen setter søkelys på midlertidighetens konsekvenser for individet og for samfunnsmessige målsetninger om integrering. Vi analyserer to endringer som enkeltvis og samlet medfører mer midlertidighet: 1) inntektskrav for permanent opphold og 2) instruks om opphør av flyktningstatus. Beregninger viser at mange flyktninger og familieinnvandrere ikke har den påkrevde inntekten etter 10 år. Vi viser endringenes konsekvenser, og at mer midlertidighet i innvandringspolitikken – som det ikke er klart om er intendert – kan undergrave integreringspolitikkens langsiktige målsetninger.

Norwegian migration policy underwent changes following the 2015 crisis. We analyse two changes which separately and together lead to increased temporariness: 1) an income requirement for permanent residence, and 2) cessation of refugee status. Calculations show that many refugees lack the required income after 10 years. We show consequences of the changes, and argue that a possibly unintended temporary migration policy can undermine an integration policy which is shifting toward long-term investment in skills.