Har idrettsungdom det bedre med seg selv enn annen ungdom? Idrett og selvbilde i ungdomstiden

Abstract

Artikkelen har to formål: å undersøke om idrettsungdom har et bedre selvbilde enn annen ungdom og å finne ut om dette er betinget av familiens sosioøkonomiske status (SØS). Idrett antas å fremme utvikling og gi sosialiseringserfaringer, og på den måten bidra til et positivt selvbilde. I artikkelen benyttes tverrsnittsdata innsamlet av Ungdata i 2017-2019. Utvalget er ungdom i alderen 13-18 år (N=231 739). Hovedanalysen er en lineær regresjonsanalyse. Her kontrollerer jeg for kjønn, klassetrinn, fysisk aktivitet, utseendepress og prestasjonspress i idrett. Til slutt undersøker jeg om sammenhengen mellom idrett og selvbilde varierer mellom sosiale lag. Analysene viser at 1) Det er en positiv sammenheng mellom idrettsdeltakelse og selvbilde. 2) Det er en signifikant samspillseffekt mellom å være middels aktiv og lav SØS, men ikke mellom å være svært aktiv og SØS. Samspillseffekten er svært liten og har begrenset substansiell betydning. Selv om ingen sosioøkonomiske grupper har særegent utbytte av idrettens betydning for selvbilde, er skjevfordeling i idrettsdeltakelse fortsatt et sosialt problem. For velferdsinstanser som arbeider med lavinntektsfamilier, er det grunn til å være oppmerksomme på ungdom som ønsker å være med i idrett.