Bostedssegregasjon og politiske strategier. Erfaringer fra Norge og Oslo

Abstract

Denne artikkelen gir et forskningsbasert oversiktsbilde av bostedssegregasjon og politiske strategier for å bekjempe geografisk ulikhet i Oslo. Artikkelens empiri er i stor grad hentet fra kvantitative registerbaserte studier publisert innenfor rammen av to store forskningsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd. Disse studiene bekrefter, nyanserer og utdyper bildet av Oslo som en delt by med betydelig bostedssegregasjon – konsentrasjonen av husholdninger med lignende landbakgrunn og sosioøkonomisk profil er sterk. De registerbaserte studiene illustrerer også hvordan innvandring, fødselsstatistikk og flyttemønstre bidrar til å opprettholde og forsterke bostedssegregasjonen i den norske hovedstaden. Sammenlignet med Danmark er imidlertid de politiske strategiene utformet for å bekjempe geografisk ulikhet lite inngripende og av beskjedent omfang. Det finnes ikke et norsk motstykke til den danske parallellsamfunnsavtalen. I artikkelen argumenterer vi for at de viktigste virkemidlene benyttet for å lindre effektene av bostedssegregasjon i Oslo – områdeløft, plan- og bygningsloven og geografisk spredning av sosiale utleieboliger – er preget av norsk boligpolitikks markedsliberale karakter og har begrenset potensiale som redskaper for å motvirke geografisk ulikhet.