The educational challenge of oracy - a rhetorical approach: Exploring and articulating the oracy construct in Norwegian schools

Abstract

The overarching research question of this extended abstract is: How is oracy (defined as speaking and listening competence) perceived in Norwegian schools? This extended abstract attempts to articulate and explore oracy in Norwegian schools through a mixed methods study based on teachers’ and students’ perceptions. The work with oracy in schools can be placed within the research field of oracy and rhetoric in the educational context. Additionally, this study’s findings raise questions of concerns for future curriculum development as it relates to oracy as a key competence tied to health, critical thinking, Bildung, citizenship and democracy. The question under investigation is researched through three sub-studies all of which aim to identify what oracy entails for teachers and students in the school setting. The first study is a quantitative examination of teachers’ cross-disciplinary oracy construct applied for the mandatory final oral exam assessment at the end of 10th grade. An instrument, “SNAKK,” was developed to survey 1,033/495 teachers on what they assess for the oral exam. The second study is a qualitative sub-study that scrutinizes how oracy is conceptualized, taught, and assessed through a rhetorical topos analysis of semi-structured interviews with nine teachers. The last sub-study, which is also of a qualitative design, aims to reveal the oracy construct in and across subjects as well as workings with oracy based on the student perspective through a rhetorical topos analysis of 6 focus interviews with 22 tenth-grade students. In the three sub-studies, the usage and the meaning-making of the term oracy is scrutinized. The findings suggest that even though the teachers may assess oracy differently in different disciplines, there exists an overarching pattern for oracy across disciplines, which may be embedded in the teachers’ everyday practices and discipline traditions. The oracy construct valued in the educational setting emphasizes logos, but the ethos and pathos dimensions are also important aspects. The work with oracy in Norwegian schools appears to lack a metalanguage and systematic teaching structure, leading students to rely on their common knowledge when demonstrating their oracy competence. Due to the lack of a defined oracy construct, which results in inequities in the assessment of students, the Norwegian education system shows signs of being at risk for reproducing social inequalities. It is argued that rhetoric as a metalanguage for oracy should be incorporated into the everyday work with oracy in the Norwegian classroom as well as in teacher education. In the discussion chapter of this thesis, the findings of the three sub-studies are examined through didactical lenses, existing research in the field of oracy, and an Aristotelian view of knowledge. This work was completed at OsloMet - Oslo Metropolitan University.

Det overordnede forskningsspørsmålet til denne avhandlingen er: Hvordan oppfattes muntlighet (definert som tale- og lyttekompetanse) i norsk skole? I undersøkelsen er det blitt utforsket og artikulert hva muntlighet i norske skole kan være. Det har skjedd gjennom kvantitative og kvalitative empiriske undersøkelser basert på læreres og elevers erfaringsbaserte forståelser. Dette arbeidet om muntlighet i skolen kan plasseres innenfor forskningsfelt som «muntlighet» og «retorikk» med en pedagogisk forankring. I tillegg reiser funnene fra denne studien relevante spørsmål for fremtidig læreplanutvikling når det gjelder muntlighet som en grunnleggendekompetanse, knyttet til livsmestring, kritisk tenkning, danning, medborgerskap og demokrati. Spørsmålet som undersøkes er forsket på gjennom tre delundersøkelser. De har alle tre som mål å identifisere hva muntlighet innebærer for lærere og elever i skolen. Den første studien er en kvantitativ undersøkelse av hva lærere vektlegger når de setter karakter på muntlig eksamen på slutten av 10. klasse i ulike fag. Et instrument, "SNAKK," ble utviklet for å kartlegge 1 033/495 lærere om hva de vurderer til muntlig eksamen. Den andre studien er en kvalitativ delundersøkelse som gransker hvordan muntlighet blir forstått, undervist og vurdert av lærere. Det skjer ved hjelp av en retorisk toposanalyse av semistrukturerte intervjuer av ni lærere. Den siste delstudien, som også har et kvalitativt design, tar sikte på å avsløre muntlighets-konstruktet i og på tvers av fag, samt å forstå arbeidet og vurderingen av muntlighet fra et elevperspektiv. Det er gjort ved hjelp av en retorisk toposanalyse av 6 fokusintervjuer med 22 elever i tiende klasse. De tre delstudiene undersøker bruken, meningsdannelsen og vurderingen av muntlighet i norsk skole. Funnene antyder at selv om lærerne kan vurdere muntlighet forskjellig i ulike fag, eksisterer det et overordnet mønster for muntlighet på tvers av fag, noe som kan være sedvaneoverført i lærernes hverdagspraksis og fagtradisjoner. Muntlighets konstruktet som er verdsatt i skolen har størst vekt på innholds dimensjonen (logos). Men framvisning av personlig karakter (etos) og mottakerbevissthet (patos) er også viktige deler av det muntlige. Undersøkelsen viser at arbeidet med muntlighet i norske skole ser ut til å mangle et metaspråk. Lærerne underviser ikke på en systematiske måte, noe som gjør at elevene bruker sin allmennkunnskap når de legger frem muntlig. Mangelen på et definert muntlighets konstrukt, resulterer også i ulikheter i lærernes vurderingspraksis av elevenes muntlige presentasjoner. Derfor står det norske utdanningssystemet i fare for å reprodusere sosiale ulikheter. I undersøkelsen argumenteres det for at retorikk som metaspråk bør innarbeides i det daglige arbeidet med muntlighet i norske klasserom samt i lærerutdanningen. I diskusjonskapitlet blir funnene fra de tre delstudiene undersøkt gjennom didaktiske tilnærminger, eksisterende forskning på området, og et Aristotelisk syn på kunnskap. Doktorgradsarbeidet ble gjennomført ved Storbyuniversitetet i Oslo.