Medbestemmelsen i staten. En studie av partenes forståelse og argumetnasjon i hovedavtaleforhandlingene høsten 2019

Abstract

Et overordnet mål med denne studien er å gi økt oppmerksomhet til og bidra med økt kunnskap om partssamarbeidet og avtaleverkets plass og betydning i styring og ledelse av norsk offentlig sektor. Helt konkret har jeg tatt for meg forståelsen av medbestemmelsen i staten, og studert partenes forståelse av medbestemmelse gjennom å følge reforhandlingen av hovedavtalen i staten høsten 2019. Gjennom en kombinasjon av dokumentanalyser, observasjon og intervjuer ser jeg nærmere på hvordan arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden forstår og begrunner medbestemmelsen, hvorvidt de forstår medbestemmelse på ulik måte, og hvorvidt det rådende styrings- og ledelsessystemet i staten har betydning for hvilke hensyn og begrunnelser som vektlegges i partenes forståelse av medbestemmelsen. Medbestemmelsen kan begrunnes og forstås ut fra et demokratiperspektiv og et effektivitetsperspektiv. Jeg finner at tyngdepunktet i begrunnelsen for medbestemmelsen, både hos arbeidsgiver og arbeidstakerne, først og fremst ligger i betraktninger knyttet til deltakelse og medbestemmelse som et strategisk verktøy som skaper gode og effektive virksomheter. Studien indikerer at New Public Management (NPM), som i staten særlig gir seg utslag i mål- og resultatstyring som viktigste styringsprinsipp, får betydning for hvordan medbestemmelsen både oppleves og oppfattes. Arbeidsgivers forståelse preges av en effektivitetslogikk der innskrenkninger i arbeidsgivers styringsrett, gjennom medbestemmelsen slik den i dag er utformet i hovedavtalen, kan oppleves som et hinder for god ledelse. Arbeidstakersidens forståelse preges av en opplevelse av at medbestemmelsen er blitt svekket som følge av en kombinasjon av NPM-orienterte styringsformer og økt politisk detaljstyring.