| dc.description.abstract | 1.januar 2016 ble Nord universitet etablert. Nasjonalt organ for kvalitet i høyere utdanning (NOKUT) sendte
før universitetet var etablert, et varsel om et innledende tilsyn med universitetsstatus. Det er første gang
NOKUT på formelt grunnlag sår tvil om akkrediteringsgrunnlaget for et norsk universitet eller høyskole.
NOKUT er et mellomliggende statlig organ, underlagt KD og med myndighet ovenfor blant annet
universiteter og høgskoler. NOKUT har fått myndighet til å gjennomføre tilsyn og akkreditering ved
universiteter og høgskoler. «Direktoratisering» er en styringstrend innenfor reformbølgene av New Public
Management, og er aktualisert etter universitetene har fått flere direktorater å forholde seg til. Dette lager et
godt utgangspunkt for å kunne forstå hva som er på spill i prosessene ved universitet, og hvilken rolle
NOKUT har hatt. Derfor er hovedspørsmålet: Hvordan har NOKUTs tilsyns- og akkrediteringsrolle
betydning for vurderingen av universitetsstatusen til Nord universitet?
Den metodiske tilnærmingen er dokumentanalyse og dybdeintervjuer. Det er gjennomført
dokumentanalyse av et rikholdig skriftlig kildemateriale og intervjuer av sentrale aktører og en forsker i
prosessene. Det skriftlige kildematerialet bidrar til å utfylle og begrunne sentrale beslutninger og
vurderinger. Analysen drøfter datamaterialet i instrumentelle og institusjonelle organisasjonsteoretiske
perspektiver.
Mine hovedkonklusjoner er knyttet NOKUTs faglige uavhengighet, mangel på koordinering og
fragmentering av statlig myndighetsutøvelse i prosessene. Vurdering av institusjonsakkreditering kan sies
å fortsatt være både forvaltning og politikk i Norge, til tross for betydelig innsats i å gjøre det til et rent
forvaltningsmessig ansvar. | en |
